Sykepleiestudenters opplevde læringsutbytte av medisinsk simulering på en akuttpsykiatrisk avdeling

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i psykisk helsearbeid

Sammendrag

Bakgrunn: Medisinsk simulering blir fremmet som en viktig metode for å gi helsepersonell, og studenter ved helsefag, klinisk trening i kritiske situasjoner. Bruken av tvang innen det psykiske helsevernet er under kraftig debatt og det er helsepolitiske føringer på å senke denne. Forskning viser mer og mer tydelig at vold må forstås kontekstuelt, som i et samspill mellom pasientfaktorer, personalfaktorer og situasjon. Noe som synliggjør viktigheten av kompetansen hos de jobber med slike problemstillinger. Formål: Oppgavens hensikt har vært å utforske sykepleiestudenters opplevde læringsutbytte av medisinsk simulering i forhold til å være praksisstudenter på en akuttpsykiatrisk avdeling. Metode: Undersøkelsen bygger på fem kvalitative intervjuer av praksisstudenter på en akuttpsykiatrisk avdeling. Det ble brukt en semistrukturert intervjuguide og intervjuene ble analysert etter metoden Systematisk Tekstkondensering. Resultater/Konklusjon: Materialet oppnådde ikke meningsmetning da det enda er temaer og nyanser som burde ha blitt utforsket videre. Det er derfor problematisk å trekke konklusjoner for studenter utenfor den undersøkte gruppen. Studiens foreløpige resultater blir likevel presentert og drøftet. Det er her støtte for at sykepleiestudenter opplever høyt læringsutbytte av medisinsk simulering. Hvor metoden ser ut til å dekke over et gap mellom teori og praksis som studentene opplevde. Studentenes egenopplevde mangel på kunnskap om akuttpsykiatri, negative forventninger til pasientgruppe og ansatte, samt betydningen av det å selv bli videofilmet for å se hvordan en selv påvirker situasjoner med pasientene, drøftes opp mot foreliggende teori.
Background: Medical simulation is promoted as an important method for providing health professionals, and students in health care, clinical training in critical situations. The use of coercive care in mental health is undergoing major debate and health policies are developed in order to reduce the amount of coercion. Research shows with increasingly clarity that violence must be understood contextually, as in an interplay between patient factors, staff factors and the situation. Something that illustrates the importance of the competence of those working with such issues. Purpose: The purpose of the study has been to explore what nursing students experienced to have learned from of medical simulation in relation to being practitioners in an acute psychiatric department. Methodology: The survey is based on five qualitative interviews of practice students in an acute psychiatric department. A semi-structured interview guide was used, and the interviews were analyzed using the Systematic Text Condensation method. Results / Conclusion: The material was not saturated as there are themes that should have been explored further. It is therefore problematic to draw conclusions for students outside the surveyed group. The preliminary results of the study are nevertheless presented and discussed. It seems that the nursing students experienced high learning outcome from medical simulation. The method appears to cover a gap between theory and practice that the students experienced. The students' own experience of lack of knowledge about acute psychiatry, negative expectations to both the patient group and the employees, as well as the importance of being videofilmed for becoming aware of one´s own contribution to the interplay with patients, is discussed against current theory.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6409