Surrealistisk fotografi : virkelig uvirkelighet – eller uvirkelig virkelighet?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2013

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for teknologi, kunst og design

Dokumenttype

Masterprogram

Master i formgiving, kunst og håndverk

Sammendrag

This master thesis has its origin in the possibilities that lays in surreal photographic expressions, and the gap which occurs within the understanding of what surreal photography is about, when art theory meets practice. The thesis has the difference between professional knowledge and common believes as focus, together with the relation between surrealistic art history and contemporary surrealistic photography practice. In this meeting between historical photo surrealism and contemporary understandings, I suggest didactic implications related to the justification questions in the academic field. These factors are combined in the following research question: How to use studies of surrealistic photography to enlighten the justification questions in the academic field related to visual literacy? To answer this question, I have used semiological methods for analyzing the conceptual understanding of the surrealistic term, and for analyzing photographs that are representative for key styles in historical surrealism. For the conceptual analyzes, I have used Roland Barthes’ poststructural semiological system of myth for the creating of meta-signs and metalanguages. For analyzing photographs, I have used Barthes semiological methods of denotations and connotations, together with Charles Sanders Peirce’s use of the meta-sign as an indexical sign. From the connotations I have identified some common similarities which I have used to evaluate the relation contemporary photographs to historical surrealism and surrealistic ideology. These contemporary photographs are either presented by photographers or publishing houses as surrealistic, or they are photographs that I by myself consider having surrealistic features. Finally, I have put my experiences from this thesis into a didactic view and connected these experiences to visual literacy and the justification questions in the academic field. Here I discuss factors which inflect visual literacy, such as where the professional area of responsibility starts and where it ends, and the dualistic relationship between the teacher’s role in teaching and the teacher’s role in his own learning.
Denne masteroppgaven har sitt utgangspunkt i de mulighetene til formidling av opplevelser som surrealistisk fotografi kan gi, og det spriket i forståelse av hva surrealistisk fotografi handler om som viser seg i møtet mellom kunstteori og praksis. Oppgaven har fokus på forskjellen mellom fagkunnskap og hverdagskunnskap, hvor fotografi innen historisk surrealisme knyttes sammen med samtidens surrealistiske fotopraksis. Møtet mellom historisk fotosurrealisme og samtidens forståelser, vil jeg vise at har didaktiske implikasjoner knyttet til fagfeltets grunnlagsproblematikk. Disse faktorene er samlet i følgende problemstilling: Hvordan kan undersøkelser av surrealistisk fotografi belyse fagfeltets grunnlagsproblematikk knyttet til visuell kompetanse? For å svare på dette spørsmålet har jeg brukt semiologiske metoder til å analysere både surrealismens begrepsmessige forståelse og et utvalg fotografier som er representative for sentrale historiske fotosurrealistiske stilarter. Ved begrepsanalysene har jeg benyttet Roland Barhthes mytiske poststrukturalistiske, semiologiske system for utledning av metategn og metaspråk, mens jeg har ved bildeanalysene har brukt Barthes semiologiske denotasjons- og konnotasjonsmetoder sammen med Charles Sanders Peirces beskrivelser av metategn som indeksikalsk tegn. Fra bildekonnotasjonene har jeg identifisert fellestrekk som jeg sammen med det indeksikalske tegnet har brukt til å vurdere samtidsfotografiers relasjon til historisk fotosurrealisme. Disse samtidsfotografiene er enten laget av fotografer eller presentert av forlag som knytter bildene opp mot surrealisme, eller det er bilder jeg selv opplever innehar surrealistiske trekk. Avslutningsvis setter jeg erfaringer fra masteroppgaven i et fagdidaktisk lys, og trekker linjer til visuell kompetanse og fagfeltets grunnlagsproblematikk. Her drøfter jeg faktorer som påvirker den visuelle fagkompetansen, hvor et faglig ansvarsområde starter og hvor det slutter, og det dualistiske forholdet mellom lærerens rolle som underviser og lærerens rolle i egen læring.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/1501