Sertifisering som vurderingsverktøy i yrkesopplæringen

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2014

Serie/Rapportnr.

MAYP;2014

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

Denne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt som har tatt utgangspunkt i en reel utfordring ved Etterstad videregående skole. Utfordringen gikk på at skolen måtte ta elevene gjennom sertifiseringskurs på maretimefag, for at elevene kunne få lov til å praktisere faget ute i en bedrift under skolegangen, men også for å få lærlingplass. Utviklingsprosjektet har vært å starte opp en rekke sertifiseringskurs på skolen, for deretter å vurdere fasene oppstart, planlegging og gjennomføring av kursene, opp i mot kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen. Metodene som ble brukt for dette var intervju og observasjon i et aksjonsforskningsdesign. Oppgavens problemformulering er utformet slik: Hvordan fungerer målingsverktøy og metoder for vurdering av fag og yrkesopplæring, hvor hensikten er å forberede elevene og utdanningen, på å møte nasjonale og internasjonale kompetansekrav? Masteroppgavens problemformulering legger grunnlag for noen forskningsspørsmål: Hvordan fungerer disse målingsverktøyene for å måle kompetansen til elevene. Hvordan fremkommer de nasjonale og internasjonal kompetansekravene? Kan disse sertifiseringskursene brukes som en del av vurderingen av fag og yrkesopplæring og hvilke utfordringer gir dette i skolesammenheng? Hvordan kan en slik prosess forberede utdanningen på møtet med bransjens nasjonale og internasjonale kompetansekrav? Hva synes elevene og lærerne om en slik sertifiseringsprosess? Hva kreves av skolen for å kunne sertifisere etter disse ordningene? Hvilke prinsipielle og praktiske konsekvenser fører sertifiseringsordningen til? Jeg har tatt et noe historisk og tradisjonelt utgangspunkt i mesterlæren og yrkesfagtradisjonen, men også i Lave og Wenger`s (2003) teorier om mesterlæren og Schøn`s (2001) reflekterende praktikum. Med hensyn til kompetanse og vurdering, så har Dreyfus og Dreyfus novice til ekspert vært sentral, sammen med kompetansemodellene til Greth Haaland Sund og Komet- modellen.(Nilsen & Sund 2008) ( Dreyfus og Dreyfus 1986) (Trine Deichman-Sørensen og Hege Nore forelesingsnotat 2012) Hiim og Hippe`s betraktninger rundt yrkesdidaktikken, den didaktiske relasjonsmodellen og kategorien i den, er det som styrer strukturen og de viktigste vurderingene i oppgaven.(Hiim og Hipe 2001) Resultatene i oppgaven kan kort oppsummeres med at sertifiseringskursene fungerer godt, isolert sett. Kursene tilfredsstiller langt på vei de yrkesdidaktiske kravene til rammefaktorer, læreprosess og innhold. Lærerne og elevene sier også at de er godt fornøyd med sertifiseringskursene. Utfordringen rundt sertifiseringskursene i skolen, ligger innenfor kategoriene læreforutsetninger, målformuleringer og vurdering av kompetanse. Dette er mye fordi den pedagogiske tilnærmingen er fraværende eller svært snever når det gjelder disse kategoriene. Utviklingsarbeidet synliggjør også at det bør gjøres organisatoriske, systemiske og juridiske endringer om sertifiseringsordningen skal bli en større del av utdanningen. Dette må avklares lengre opp i skolesystemet, byråkratiet eller hos politiske myndigheter. Mye av dette kan ha stor prinsipiell betydning for hvilket skolesystem vi ønsker innenfor yrkesfagene. Sertifiseringen fører også med seg ytterligere mer byråkratisk arbeid i skolen, noe langt fra alle er fornøyd med. Når det er sagt, så er det fult mulig for yrkesskolen å være det organet som drifter og forvalter slike sertifiseringsordninger, om rammefaktorene ligger til rette for dette
This master thesis is an action science project based on an actual challenge at Etterstad Upper Secondary School (Vocational studies) Description of the challenge: The students at Maritime Studies need different certification courses in order to be able to get work practice in their profession during their studies. They also need these certification courses in order to get an apprenticeship place after two years at school. The development project has been to run a number of certification courses at the school, and then evaluate the different phases; establishing, planning and going through with the courses, towards the categories in the didactic relation model. This master thesis has the following Problem Formulation: How do the measuring equipment and methods for evaluation of vocational studies work? The aim is to prepare the students and the educational system to meet national and international competence standards. This Problem Formulation sets the basis for some science questions: How do these measuring tools measure the competence of the students? How do the national and international competence standards appear? Can these certification courses be a part of the evaluation of Vocational Studies? What kind of challenges will this give the school? In which way can such a process prepare the students to meet the national and international competence standards within their profession? How do the teachers and students feel about this certification process? What will be required of the school to be able to certificate according to these standards? Which consequences, in principle and practical, will this certification process give? I have taken a historical and traditional look at the Master Class and vocational tradition, but also at Lave and Wenger’s theories about the Master Class as well as Schon’s reflecting praktikum. Within the areas of competence and evaluation, I have focused on Dreyfus and Dreyfus Novice to Expert as well as the competence models by Grethe Haaland and the Comet model. Hiim and Hippe’s reflections on Vocational didactics, the didactic relation model and its category is the basis of the structure and the most important reflections in the thesis. The results in the thesis in brief: The certification courses are successful when you look at them in an isolated perspective. The courses satisfy most of the vocational didactic demands concerning framework, learning process and content. The teachers and the students also claim to be satisfied with the courses. The challenges concerning certification courses lie within the categories learning abilities, target descriptions and evaluation of competence. The main reason for this is that the pedagogical approach is absent or the focus is too narrow when it comes to these categories. The development work is showing us the need for major organizational, systemic and juridical changes if the certification system is to become a more central part of the education than it is today. This must be decided at a higher level in the school system, the bureaucracy or by political regimes. Many of these findings can be very important when it comes to which school system we want within vocational studies. The introduction of this system, will definitely lead to more bureaucracy. This is something far from everybody is pleased with. Having said that, it is doable for a school with vocational studies, to be the place that run these certification processes, as long as the framework makes it possible

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2075