Prosessen mot et(det) hybrid(e) barnehagebygg(et) Kritiske lesninger av beslutningsmyndigheters regelverk i planleggingsprosessen av basebarnehagebygget

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2018

Utgiver

OsloMet - storbyuniversitetet

Dokumenttype

Masterprogram

Master i barnehagepedagogikk

Sammendrag

I masteroppgaven har jeg kritisk undersøkt planleggingsprosessen av basebarnehagebygg i Oslo Kommune. Jeg har valgt temaet fordi jeg opplever en økning i utbygging av basebarnehager. Dette skjer til tross for kritiske innspill til basebarnehagebygget som arena for pedagogisk virksomhet fra forskere og profesjonsutøvere. Jeg undersøker om politisk vedtatt regelverk kan føre til en nedprioritering av pedagogiske vurderinger i utforming av barnehagebyggene. Forskningsspørsmålet er på bakgrunn av dette: Hvordan kan diskurser knyttet til prosessen mot basebarnehagebygget leses i et mulig spenningsfelt mellom beslutningsmyndigheters regelverk til utforming av barnehagebygg, profesjonsfaglige vurderinger og kritisk forskning i feltet? Den teoretiske og metodologiske tilnærmingen til temaet er kritisk diskursanalyse inspirert av Norman Faircloughs og hans tredimensjonale analysemodell med vekt på tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen, er Standard kravspesifikasjoner til barnehagebygg i Oslo kommune (2015), ti artikler fra fagbladet Første Steg (2010 – 2014), forskning på basebarnehager, artikler fra aviser, bilder og websider. I tillegg benyttes eksempler fra reetablering av en gammel fire- avdelings barnehage til et bygg tegnet som basebarnehage, og senere omgjort til en hybrid løsning mellom en avdelings- og et basebarnehagebygg. Jeg presenterer empiri og forskningsmaterialet som understøtter byggets betydning i pedagogisk virksomhet, og trekker spesielt frem noen kritiske aspekter ved basebarnehagelignende bygninger. Jeg har valgt å analysere diskurser i Standard kravspesifikasjoner til barnehagebygg i Oslo kommune (2015), og med det søker jeg å løfte fram hvordan politiske intensjoner materialiserer seg i planleggingsprosessen av barnehagebygget. Med dette ønsker jeg å utvikle kunnskap om implikasjoner av planleggingsprosessen for barnehagebygget som rammebetingelse. Diskursene som analyseres er brukermedvirkningsdiskursen, basediskursen og standardiseringsdiskursen. I de tre diskursene analyseres begreper som kan sies å befinne seg i et mulig spenningsfelt mellom politisk styrte diskurser og barnehagefaglige diskurser. Jeg argumenterer for hvorfor politiske vedtatte regelverk kan sees på som motdiskurser til forskning og barnehagefaglige diskurser. Jeg diskuterer min forskerposisjon med etiske refleksjoner, spesielt i forhold til at jeg er kritisk til basebarnehagebygget og samtidig er barnehagelærer og forsker. Oppsummering av studien kan synes å underbygge teorier om at planleggingsprosessen mot basebarnehagebygget er preget av politiske og økonomiske diskurser i større grad enn pedagogiske.
In this study I have critically investigated the process of planning of kindergardenbuildings called “basebarnehagebygg”1 in Oslo. I have chosen this subject because I experience an increase in expansion of these buildings in spite of critical approach to “basebarnehagebygg” as an arena for pedagogical activity from researchers and profession performers. I investigate if political can lead to a down priority of pedagogical judgements in the design of these kindergardenbuildings. The research question on this background is: How can discourses joined to the process towards basebuildings be read in a possible tension field between decisionmaking authorities’ set of rules for kindergardenbuildings, professional technical judgement and critical research in the field? The theoretical and methodological approach to the subject is Critical discourse analysis inspired by Norman Faircloughs and his threedimensional model for analysis with weight on text, discursive practice, and social practice. The data material which constitute the basis for the analysis is “Standard kravspesifikasjoner I Oslo kommune” (Standard requirements specifications for kindergardenbuildings) in The county of Oslo municipality (2015), recent research, ten articles from the journal “Første Steg”(2010 – 2014), photos and webpages. In addition to these I use examples from the re-establishment of an old traditional four ward kindergarten into a building designed as a basebuilding, and later converted to a hybrid solution of something in between a ward kindergarten and a basebuilding. I present empiricism and research material that support the building’s signification in pedagogical activity, and I especially point to some critical aspects on basebuildingalike buildings. I have chosen to analyse discourses in Standard Requirements Specifications for kindergardenbuildings in Oslo municipality (2015). In this way I seek to lift and bring forth knowledge of the implicatilons of the planningprocess of kindergardenbuilding as framework conditions. The discourses which are being analysed are client participation, the base discourse and the discourse of Standard requirements. The three discourses ideas which can be said to stay in a possible tension field between political governed discourses and professional discourses will be analysed. I argue why political accepted set of rules can be seen as contra discourses to research and nursery professional discourses. I discuss my position as a researcher with ethical reflections, especially since I am critical to basebulidings and at the same time am a professional kindergarten teacher and researcher. This study can be said to underline how theories about planning of kindergardenbuildings are designed with political and economical purposes rather than pedagogical reasons.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6321