Norske husholdningers økonomiske tilpasning til finanskrisen

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2011

Utgiver

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialt arbeid

Sammendrag

Hvordan tilpasser norske husholdninger seg økonomisk usikre tider? Jeg ønsker å få mer kunnskap om omfanget av forbruksreduksjoner, hvilke grupper som reduserer forbruket og hvilke forbruksområder som er mest og minst utsatt for reduksjon. For å få svar på disse spørsmålene har jeg brukt en kvantitativ tilnærming. Jeg har fått tilgang til data innsamlet av Statens institutt for forbruksforskning under finanskrisen (mars 2009). Jeg har brukt fire forklaringsmodeller for å se på forbruksreduksjoner fra ulike vinkler. To individperspektiver, et primærgruppeperspektiv og til slutt et klasseperspektiv. Modellene er forankret i de teoretiske retningene individuell beslutningsteori, begrepet om standardpakken og Bourdieus forståelse av sosial mobilitet. Forbruksreduksjon er målt på ni ulike områder. Jeg har satt opp en indeks som har gitt et bredt sammensatt mål på forbruksreduksjon, samtidig har det åpnet for dybde i tolkningen gjennom å se på forbruk ved hjelp av både indeksen, undergrupper av indeksen og for de ni områdene enkeltvis. Funnene viser at under finanskrisen var det en stor andel av norske husholdninger som reduserte forbruket. Reduksjonen gikk langt utover den gruppen som oppga at de hadde betalingsproblemer. Det kan forklares med en gruppe husholdninger som er risikoaverse. De strammet inn forbruket langt mer enn resten av utvalget. Med den omfattende innstrammingen som er registrert er det mulig å si at husholdningene inntar en forsiktig holdning til utfallet av finanskrisen. Et annet viktig funn er at husholdninger skjermer forbruk som er rettet mot å ivareta nære relasjoner. Dette forbruket skjermes til fordel for forbruk som er mer rettet mot synlighet og som er knyttet til sosial mobilitet og klasse.
How do Norwegian households adjust to financially bad times? I wish to get more knowledge about the reductions of consumptions, which groups adjust their consumption and which consumption areas are most and least exposed to reduction. To answer these questions I have used a quantitative approach. I have used data gathered by the National Institute for Consumer Research during the Global Financial Crisis (March 2009). I have used four models to analyze reductions in consumption from different angles. Two individual based perspectives, one primary group perspective and finally a class perspective. The models are anchored in the theoretical frameworks individual decision theory, the concept of a standard package and Bourdieus conceptions of social mobility. Reductions in consumption are measured in nine different areas. I have compiled an index as a broad measure of reductions in consumption across these areas. I have also used this index to identify sub-dimensions of consumption and to examine the nine areas in their own right. The results show that during the financial crisis, many Norwegian households reduced their consumption. The reduction went far beyond the group that reported having financial problems. One important factor that helps explain this pattern is the presence of risk-averse households. They reduced their consumption more than the rest of the group. Based on the extensive reductions in consumption it is possible to conclude that Norwegian households take a cautious approach to the outcome of the Global Financial Crisis. Another important conclusion is that households protect areas that are used to maintain close relations. This consumption is protected, while ostentatious consumption related to climbing in the social hierarchy are sacrificed more readily.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/893