Nølende implementering av periodisert regnskapsprinsipp i statlige virksomheter. En studie av konflikt og tvetydighet

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i styring og ledelse

Sammendrag

I fordelingen av statlige midler er det behov for et godt beslutningsgrunnlag for å sikre at midlene disponeres på best mulig måte. Hvilket regnskapsprinsipp statlige virksomheter benytter er avgjørende for hva slags regnskapsinformasjon som kan hentes ut, og dermed for hvordan man kan vurdere om fordelingen av ressursene er hensiktsmessig. Tema for oppgaven er prosessen med implementering av periodisert regnskapsprinsipp i statlige virksomheter som har pågått siden 2001. Det har vært tre beslutningspunkter i løpet av prosessen, i 2003, 2009 og i 2016. Gjennom dokumentanalyse og intervjuer har jeg undersøkt prosessen fra to sider; hvorfor ikke flere virksomheter har implementert periodisert prinsipp frivillig i sine virksomhetsregnskaper, og hvorfor Finansdepartementet ikke har gjort periodisert prinsipp obligatorisk. Begge problemstillingene har jeg analysert ved hjelp av en modell innenfor implementeringsteori, utarbeidet av Richard E. Matland. Modellen baserer seg på å vurdere grad av konflikt og tvetydighet som er tilstede i en implementeringsprosess. Basert på en slik vurdering defineres et implementeringsperspektiv, som angir hvilken type implementeringsprosess vi står ovenfor. Hvert perspektiv har en tilhørende nøkkelfaktor, som ifølge Matland har avgjørende betydning for resultatet av den typen implementeringsprosess. Analysen har avdekket at nivåene av konflikt og tvetydighet har endret seg i løpet av implementeringsprosessen. I tillegg er det ikke samme implementeringsperspektiv som er beskrivende for de to problemstillingene på to av beslutningspunktene. Analysen har også avdekket at fravær av relevant nøkkelfaktor ser ut til å ha påvirket både Finansdepartementets beslutning om å ikke gjøre periodisert prinsipp obligatorisk, og hvorfor ikke flere virksomheter har implementert periodisert prinsipp.
There is a need, in the allocation of governmental funding, for a proper decision basis to secure that the funding is used in the best possible way. Which accounting standard that is applied for governmental institutions is crucial for what kind of accounting information that can be taken out, hence for how you can assess if the allocation is adequate, The theme for this assignment is the process of implementing of accrual accounting in governmental institutions that have been going on since 2001. There have been three decision points during the process, in 2003, 2009 and in 2016. Through analysis of documents and through interviews have I investigated the process from two sides; why few institutions have implemented periodic principle voluntarily in their financial accounts, and why Finansdepartementet has not made the periodic principle obligatory. Both problems to be addressed have been analyzed by using an implementation theory model, composed by Richard E. Matland. The model is based on the assessment of degree of conflict and ambiguity that are present in the implementation process. Based on the assessment an implementation perspective is defined that indicates what type of implementation process we are dealing with. Each perspective has an accompanying key factor that according to Matland has crucial significance for the result of that type of implementation process. The analysis has revealed that the degree of conflict and ambiguity has changed during the implementation process. In addition, is it not the same implementation perspective that applies to the two problems on two of the decision points. The analysis has also revealed that absence of relevant key factor seems to have influenced both Finansdepartementet’s decision to not making the periodic principle obligatory, and why so few institutions have implemented the periodic principle.

Emneord

Versjon

acceptedVersion

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/5242