Nedsatt arbeidsevne i NAV - En kritisk diskursanalyse av arbeidsevnevurderinger

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialfag

Sammendrag

I Norge har nesten hver femte i arbeidsdyktig alder et vedtak fra det offentlige som sier at vedkommende er for syk til å kunne stå som arbeidssøker på det åpne arbeidsmarked, grunnet det NAV kaller «nedsatt arbeidsevne». Om lag 50 000 nye personer kommer inn på den helserelaterte ytelsen arbeidsavklaringspenger hvert år og ved utgangen av 2016 var begrunnelsen for hele 42 prosent av de som mottok ytelsen en psykisk lidelse. ! Jeg har undersøkt det område av vår velferdsforvaltning som definerer begrepet «nedsatt arbeidsevne» ved å gjøre en tekstuell undersøkelse av arbeidsevnevurderinger i NAV. Jeg har benyttet Norman Faircloughs modell for kritisk diskursanalyse til å undersøke hvordan metodikken ivaretar balansen mellom sosialfag og helsefag, i vurderinger der psykisk helse er et utgangspunkt. Av de 47 vurderingene i utvalget mitt har kun 10 av personene fullført høyere utdanning, 36 av dem har ingen tilknytning til arbeidslivet og alle har det vi i dag vil karakterisere som en mild psykisk diagnose. ! Manglende tilknytning til arbeidslivet eller utpressing som følge av utdaterte kvalifikasjoner er ikke bare et individuelt trekk ved personene. Dette er også strukturelle konsekvenser knyttet til blant annet oppvekstvilkår og sosioøkonmiske forutsetninger, men også av globale overgripende endringer knyttet til forhold som teknologi og økonomi. Konsekvnesene av sistnevnte blir størst for de med lav utdanning og minst sosial kapital å spille på i omstillingsfaser. I stedet for å synliggjøre disse sosiale faktorene og tilby en relasjonell forklaring på personens utenforskap, så finner jeg at arbeidsevnevurderingen konstiruerer en individorientert og helsefokusert forklaring. ! Det er min påstand at arbeidsevnevurderingens form og praksis, karakteriserer individet inn i en byråkratisk produsert kategori. Noe som sannsynligvis vil ha betydning for vår forståelse av den sosiale virkelighet og på avgjørende vis vil påvirke folks selvforståelse.
In Norway almost every fifth person in working age have been declared to have what NAV defines as «reduced working capacity». Approximately 50 000 new people are, for this reason, granted a health-related unemployment benefit each year. By the end of 2016 the reason for this grant, in 42 percent of the cases, was a mental disorder. ! I have explored the area of our welfare that defines the term «reduced working capacity», by doing a textual study of work evaluations in NAV. I have used Norman Fairclough's model of critical discourse analysis to investigate how the methodology illuminates both a social- and a healthoriented approach. This in assessments where mental health is a starting point. Of the 47 cases in my material, only 10 of the people have completed higher education, 36 of them have no connection to working life and everyone has what we today will characterize as a mild mental diagnosis. ! Lack of employment or extortion due to outdated qualifications is not just an individual feature. These are also structural consequences due to several reasons, such as upbringing or other socioeconomic conditions or global overriding changes related to technology and economics. The consequence of the latter is greatest for those with low education and least social capital to rely on in times of change. ! It is my claim that the form of practice related to work evaluations in NAV, characterizes the person into a bureaucratically produced category. This will most likely affect our understanding of our social reality and the way the person sees himself.

Emneord

Versjon

acceptedVersion

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/5366