"Men jeg kan jo støvsuge..." : en kvalitativ studie om endring av arbeidsvaner og bevisstgjøring av energibesparende arbeidsmetoder for personer med KOLS.

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2010-05

Utgiver

Høgskolen i Oslo. Avdeling for helsefag

Dokumenttype

Masterprogram

Master i rehabilitering

Sammendrag

Tema: Denne studien handler om KOLS pasienters opplevelse av det å endre arbeidsvaner knyttet til mestring av daglige aktiviteter, og på hvilken måte trening i daglige aktiviteter (ADL-trening), som bevisstgjøring av energibesparende arbeidsmetoder, har vært nyttig i denne sammenhengen. Metode: En fenomenologisk kvalitativ forskningsmetode ble ansett som hensiktsmessig for å få fram deltagernes opplevelser. 4 kvinner og 2 menn (55 -75 år) ble intervjuet 4 til 6 måneder etter et 4 ukers institusjonsbasert lungerehabiliteringsopphold. Intervjuene ble transkribert og analysert i tråd med en fenomenologisk analysemetodikk og gjennom systematisk tekstkondensering (STC) beskrevet av Malterud (2003). Resultat: Studiens funn presenteres i fire tema: 1)Deltagernes mestring av daglige aktiviteter: Deltagerne ønsker å være selvhjulpne, men blir slitne av dette. Mange greier å utføre enkeltaktiviteter, men blir slitne av summen av aktiviteter i hverdagen. Deltagerne beskriver også at de selv har oppdaget ulike mestringsstrategier for å kunne mestre hverdagen. 2)Endring av arbeidsvaner knyttet til daglige aktiviteter: Deltagerne uttrykker at dette handler om tidligere integrerte arbeidsvaner og hvordan det er tungpustetheten (dyspnoe) som begrenser dem. Ulike opplevelser er knyttet til endring av arbeidsvaner. Noen opplever at endringer av arbeidsvaner kan oppleves som en automatisk prosess, mens andre opplever dette som en prosess man selv aktivt kan påvirke. Et av tiltakene inn i denne prosessen kan være 3)ADL-trening med ergoterapeut: Studiens funn kan her antyde at deltagerne opplevde en form for motstand i starten av ADL-treningen, men at de etter hvert opplevde denne treningen som nyttig i forhold til økt trygghet og tro på egen mestring av daglige aktiviteter. Noen av deltagerne ga også uttykk for at praktisk trening var et nyttig og nødvendig supplement til muntlig veiledning i energibesparende arbeidsmetoder. Forutsetninger som indre motivasjon for nylæring må ligge for en slik trening. 4)Kontekstuelle faktorer: Både alvorlighetsgraden av personens lungesykdom, personens fysiske miljø og sosiale nettverk, samt personlige faktorer påvirker deltagernes mestring. Konklusjon: Denne studien antyder at personer med KOLS opplever det å endre arbeidsvaner knyttet til mestring av daglige aktiviteter som en prosess. Denne prosessen er en del av en større prosess; pasientens egen helsefremmende prosess. ADL-trening, hvor kroppen blir brukt som kilde til kunnskap og endring, kan her være nyttig dersom pasienten befinner seg i en fase i sin egen helsefremmede prosess hvor han /hun selv opplever en indre motivasjon for endring og ny læring.
Aim: The focus of this study is COPD patients experience of the necessity of changing their habits when performing activities of daily life, and in what way training in daily life activities (ADL training/ activity training), has been useful when it comes to energy conservation and coping. Method: A phenomenological qualitative approach was identified as the most appropriate method to study the patients experience. 4 women and 2 men (55 to 75 years old) were interwieved 4 to 6 months after a 4 weeks inpatient pulmonary rehabilitation program. The interviews were transcribed and analyzed by means of phenomenological method and Systematic Text Condensation (STC) described by Malterud (2003). Result: The study reveals four categories. 1)How the participants experience the managing of their daily life activities: Their wishes to be independent, and at the same time, the problem of fatigue. They managed some activities, but experienced fatigue when trying to do all the activities, that each day demanded. The participants describe their own coping strategies for managing their daily life. 2)Changing of habits when performing activities: The participants talk about integrated habits and how it is the shortness of breath (SOB / dyspnea) that stops their performance. Some variation was found in the sense that some of the participants experience the change of habits as an automatic process, while others experience it as a process that can be actively influenced by him- or herself. In this process, one intervention can be 3) ADL-training carried out under guidance of an occupational therapist: The study suggests that the participants felt resistance at the beginning of the ADL-training, but that they after a while understood the usefulness of this training in increasing their confidence and self-efficacy when doing daily life activities. Some of the participants also expressed that practical ADL-training was a useful and necessary supplement to verbal information about energy conservation methods. The preconditions for this training is inner motivation for learing. 4) Contextual factors: The state of their lung disease, family and environmental conditions and personal factors, all influenced the participants ability to cope. Conclusion: This study suggests that people with COPD, experience the changing of habits, when it comes to preforming daily life activites as a process. This process is a part of a more fundamental process of health promotion and coping. ADL-training, in which, the body is used as the primary source of knowledge, can here be useful if the patient is in a stage of his / her health promoting process where he or she is motivated for changing and learning new habits in daily life.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/556