Mellom mestring og mening : barn som pårørende; hvordan skaper ungdommer med foreldre som strever psykisk, mening i egen hverdag?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2013

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Dokumenttype

Masterprogram

Master i familiebehandling

Sammendrag

Det har de siste 15 årene vært en økende interesse blant ansatte i helsesektoren for de barna som har foreldre som strever psykisk. I 2010 kom det en lovendring med krav til helsepersonell om å ta rede på barnas situasjon når foreldrene deres kommer i kontakt med helsevesenet. Etter det har det raskt vokst frem ulike tilbud for de som er ansatt i forskjellige deler av helsevesenet. Dette retter seg mot hvordan man kan etterkomme helsemyndighetenes krav om å ta rede på behovene hos barna. Tilbudene til barn og unge øker dermed også, om enn i et litt roligere tempo. Det forskes på barn og deres situasjon innen ulike fagfelt. I den sammenhengen er denne masteroppgaven med på å få frem barnas egen stemme. Tre ungdommer ble intervjuet for å belyse problemstillingen ”Hvordan skaper ungdommer som vokser opp med foreldre som strever psykisk, mening i egen hverdag?”. De snakket om sine hverdagserfaringer fra oppveksten og hvordan de i dag lever med dem. Presentasjonen av materialet viser hvordan ungdommene var opptatt av å etablere trygge relasjoner. De pekte på at det var en styrke for dem å bli eldre. Ungdommene viste til hvordan de kunne bruke egne erfaringer slik at det ble en styrke for dem selv og kunne bli nyttig for andre. Tilknytningsteori og salutogenetisk perspektiv er benyttet for å drøfte materialet fra intervjuene. Oppgaven viser at det kan være nyttig med kunnskap om tilknytning for å forstå hvordan barn som pårørende skaper mening i hverdagen sin. Tilhørighet og tilknytning er grunnleggende behov som i varierende grad blir møtt i oppveksten. Vi kan forvente at de foreldrene som strever psykisk også har varierende overskudd til å se og anerkjenne barnets behov. Det drøftes også hvordan en kan forstå barna innenfor et helsebringende perspektiv, i visshet om at de i hverdagen står i samspillet mellom mestring og mening.
Over the past 15 years there has been a growing interest among health care employees of those children whose parents are struggling mentally. In 2010, an amendment was made, with requirements for healthcare providers to take account of the situation of children when parents come into treatment. Since then, a variety of educational services has come about, for those who are employed in different parts of the health care systems. They all have in common how the professionals can work to address the requirements of health and needs of the children concerned. Services for children and adolescents are thereby increasing, albeit at a slightly slower pace. Research on children and their situation is prominent in various fields. This thesis is a contribution to that context, focusing on the children's own voice. Three adolescents were interviewed to elucidate the thesis "How do children who grow up with parents who struggle mentally, create meaning in their life?" They talked about their everyday experiences of growing up, and what they do with those experiences. The presentation of the study points out how the adolescents interviewed, were searching to establish secure relationships. They pointed out, that getting older was an advantage for them. The children talked about how they could use their own experiences so that it became an asset to them, thus something they could benefit from in helping others. The material from the interviews is illuminated by attachment theory and a salutogenesis perspective. The thesis shows that attachment theory can be helpful in understanding how children as dependents create meaning in their daily lives. Belonging and attachment are basic needs that are met in varying degrees in childhood. One can expect, that parents who struggle mentally, also vary in their capacity to recognize the child’s needs. The thesis discusses how to understand children within a health-providing perspective, knowing that they in their everyday life stand in between coping and creating meaning in their lives.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/1828