Medie- og informasjonskritisk forståelse i undervisningen

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2018

Utgiver

OsloMet - storbyuniversitetet

Dokumenttype

Masterprogram

Master i skolerettet utdanningsvitenskap

Sammendrag

Formålet med studien var å utforske følgende problemstilling: Hvordan opplever lærere sine muligheter til å møte utfordringer knyttet til den nye medievirkeligheten og hvilke tiltak kan iverksettes? Oppgavens teoretiske rammeverk presenterer ulike teoretikeres forståelse av hva medie- og informasjonsliteracy (MIL) innebærer, og hvordan dette kan være en del av skolens undervisning. MIL innebærer å kunne maksimere nytten og minimere risikoen i den digitale medie- og nettverksstrukturen ved å være mediekyndige og - kritiske medborgere. Oppgaven tar også for seg hvilke teknologiske endringer som har ført til og som kjennetegner den nye medievirkeligheten, da spesielt sosiale mediers suksess. På sosiale medier blir skillet mellom produsent og konsument mer og mer hvisket ut, og informasjon fra redaksjonelle mediehus sidestilles med informasjon produsert av mennesker uten journalistisk bakgrunn eller erfaring. Sosiale medier er derfor en velegnet arena for spredning av forfalskede nyheter og desinformasjon. Som framtidige medborgere trenger elevene et nytt sett med ferdigheter, MIL, for å kunne gjenkjenne riktig og sann informasjon. Jeg intervjuet fem samfunnsfagslærere for å få kjennskap til hvilke erfaringer samfunnsfagslærere har med arbeid for å fremme medie- og informasjonsliteracy, og hvordan samfunnsfagslærere opplever elevers ferdigheter i medie- og informasjonsliteracy. Forskningsdesignet som ble anvendt var fenomenologisk metode. Ettersom jeg ønsket å se nærmere på hvordan lærere opplever sine muligheter, falt valget naturlig på fenomenologi. Lærerne forteller om elever som mangler kildekritiske ferdigheter og mange elever tenker at «dersom det er publisert på nettet er det sant». Både elever og lærere mangler kunnskaper om medienes infrastruktur, blant annet når det kommer til algoritmenes rolle i de sosiale mediene. Informantene har ikke tilstrekkelig kunnskap om bevissthet knyttet til den nye medievirkeligheten, det er tidkrevende og vanskelig å prioritere i undervisningen. Samtlige uttrykker et ønske om å gi elever en god opplæring i medie- og informasjonsliteracy, men at det kan skorte på kompetanse på dette området. For å sikre at alle lærere føler seg kompetente på MIL kan det være nødvendig med et generelt kompetanseløft.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6752