Løvinnene - en kvalitativ studie om flykningkvinners erfaringer fra flukt

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2019

Utgiver

OsloMet - Storbyuniversitetet

Dokumenttype

Masterprogram

Master i psykisk helsearbeid

Sammendrag

Bakgrunn: Ikke siden 2. verdenskrig har verden hatt flere flyktninger enn i dag. Kvinner er en sårbar og utsatt gruppe under flukt, og det er et økende behov for sikkerhetstiltak og helsetilbud langs fluktveiene, som kan ivareta kvinnenes sikkerhet. Det er gjort marginalt med forskning om kvinners flukterfaringer, og dagens situasjon tilsier at det er behov for økt kunnskap om kvinnenes erfaringer. Hensikt: Studiens formål er å få innsikt i kvinnelige flykningers erfaringer fra flukt, samt få en bedre forståelse av hvilke belastninger kvinnene møter og hvilke beskyttelsesfaktorer som blir betydningsfulle. Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført 9 individuelle semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater: Studien viste at kvinnene vektla ulike forhold som betydningsfulle under flukten. Forholdene ble kategorisert i fire kategorier. Kategori en, den farefulle flukten beskriver årsakene til hvorfor kvinnene flyktet, samt fluktens opplevelse av frykt, mangel på kontroll og uforutsigbarhet. Den andre kategorien tar for seg indre motivasjon og styrke, hvor faktorene drivkraft, tro og selvbeskrivelser ble vektlagt. Kategori tre omhandler relasjoner med vekt på ulike fluktrelasjoner og de gode relasjonelle opplevelsene Til slutt kategori fire som beskriver kvinnenes mestringsstrategier hvor handlingsmønster og identitetstilpasning var sentrale forhold. Konklusjon: Kvinners erfaringer fra flukt er sammensatte. Belastende faktorer som blant annet årsaken til flukt, fluktens redselsfulle, uforutsigbare og maktesløse situasjon. Beskyttende faktorer var kvinnenes egne styrker og handlingsmønstre som ble avgjørende for hvordan de mestret flukten. Studien viser også hvordan ulike relasjoner kan virke beskyttende, men samtidig også belastende. Studien gir sterke signaler om at kunnskap om kvinners erfaringer fra flukt bør få mer oppmerksomhet. Kvinnene har ingen eller begrenset beskyttelse underveis.
Background: Not since World War II have the refugee crises represented a pressing issue as it does today. Female refugees are a particularly exposed and vulnerable group, especially during the flight. Safety measures and health services along the escape routes are much needed means. We have limited knowledge about the female refugees’ experiences throughout the escape and the current situation indicates a need for more research about women’s flight experiences. Purpose: The current study aims at gaining insight into experiences of escape in female refugees, as well as reaching a broader understanding of distress and enablers they perceive along the escape rout. Method: The study has a qualitative design. Nine individual semi-structured interviews were conducted and analyzed using systematic text condensation. Results: Findings show that the women emphasize specific, but different conditions as significant during the flight. The conditions were grouped into four categories. Category one, the dangerous flight, addresses reasons why the women flees, as well as experiences of fear, lack of control and unpredictability. The second category deals with inner motivation and strength, in which the following factors emerged; driving force, faith and self-descriptions. The third category revolve around relationships during the flight and positive relational experiences. Finally, category four describes the women's coping strategies, such as the pattern of behavior and adaptability. Conclusion: the women's flight experiences were complex. Distressing factors, such as the escape reasons, the flights fearfulness, were described as dangerous, unpredictable and an experience of powerlessness. The women's behavioral patterns, which represented their own inner strength, were crucial to the coping strategies. The current study also reveal how different relationships were protective, but also a burden. The findings imply a need for increased debate and knowledge about female refugees’ experiences during their escape. The women have no or limited protection along the escape route.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/8064