Legemiddelassistert rehabilitering som utfordring i barnevernet - En kvalitativ undersøkelse om familier med tiltak i barnevernet der mor har brukt metadon eller buprenorfin i svangerskapet

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialfag

Sammendrag

Studiens bakgrunn var kritikk av barnevernet fra leger og forskere om at beslutninger som omhandlet mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), ble fattet på feilt grunnlag, samt at denne gruppen ble stigmatisert av hjelpeapparatet. Jeg ønsket å få økt kunnskap om hvordan barnevernet arbeider i familier der mor har brukt LAR-medisiner i svangerskapet. Problemstillingen i denne undersøkelsen er: 1. Hva vektlegger barnevernsarbeidere i saker der mor har brukt metadon eller buprenorfin i svangerskapet når de skal fatte beslutninger? og 2. Hvilke utfordringer oppstår i forbindelse med disse beslutningene? Relevant forskning har vært om LAR-medisiner i svangerskap, mødrene og barna i den aktuelle gruppen. Dessuten har forskning om beslutninger i barnevernet vært relevant for problemstillingen. Bakkebyråkratiteori og en modell for beslutningsteori er benyttet som forståelsesramme i undersøkelsen. Dette er en kvalitativ undersøkelse og ble utført ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Det ble intervjuet fem barnevernsarbeidere om konkrete saker ved fire barnevernskontorer i Hordaland. I denne undersøkelsen utgjorde lovverk og andre rammebetingelser en stor det av beslutningsgrunnlaget for barnevernsarbeiderne. De samme betingelsene utgjorde en større begrensing i denne konteksten enn det en ser ved andre problemstillinger barnevernet jobber med. Andre profesjoners informasjon om foreldres fungering ble tillagt stor vekt i beslutningene selv om opplysningene var tvetydig og motstridende. Barnevernsarbeiderne hadde mangelfull kunnskap om den aktuelle gruppen. Det ble ikke identifisert tilpassede rutiner for arbeid med LAR-saker. Kompleksiteten i sakene førte til utfordringer med å få tilstrekkelig grunnlag for beslutninger om treffende tiltak. LAR var en risikofaktor som ble vurdert i et helhetlig bilde av omsorgssituasjonen. Oppsummert kan en se ut fra denne undersøkelsen at LAR-sakene var komplisert og en utfordring for barnevernsarbeiderne å håndtere. Lovens begrensinger om at barnevernet ikke kan beslutte tiltak om et ufødt barn, kan utgjøre en risiko for senere beslutninger og tiltak i barnevernet. Kunnskapsmangel om LAR, NAS og atferd hos foreldre skapte utfordringer i det faglige skjønnet. Mangel på innarbeidede prosedyrer for arbeid med barn av mødre i LAR vurderes som en risiko for tilstrekkelelig og tidlig nok tiltak. Det ble ikke indentifisert at motstridende verdier og holdninger hos barnevernsarbeiderne til den aktuelle gruppen, påvirket beslutningene som ble fattet.
The background of the study was criticism from doctors and researchers about decisions regarding mothers in opioid maintenance treatment (OMT). They meant that the decisions were made on a wrong basis and that this group were stigmatized by child welfare. I had a wish about getting increased knowledge about how child welfare worked with families where the mother had used OMT-medicines during pregnancy. This paper has the following research question: 1. What does child welfare workers emphasize when they are making decisions in cases where the mother has used methadone or buprenorphine during pregnancy? and 2. What challenges may also occur when making these decisions? Research has been done about OMT-medicines during pregnancy, mothers and the children in the relevant group. Research about decisions within the child welfare has been relevant for this research question. Street-Level bureaucracy theory and a model for decision-making is used as a frame for understanding in the survey. This study is qualitative and were executed by using interviews that were semi-structured. Five child welfare workers has been interviewed about cases from four different child welfare offices in Hordaland. Laws and other framework conditions in this survey made a big part of the foundation in decisions from child welfare workers. The same conditions made for an even bigger limitation in this context than what you see with other issues that child welfare works with. Information from other professionals about the functioning of the parents was given great importance in the decisions even though the information was ambiguous and contradictory. Child welfare workers lacked knowledge about the relevant group in question. Routines for work with OMT-cases were not identified. Challenges came up due to the complexity of the cases. The challenges were about getting a sufficient basis for decisions on effective measures. OMT were a factor of risk that were evaluated as a holistic image of the situation of care. Experience of powerlessness were more prominent than power. In summary, one can see that OMT-cases are complicated and a challenge for the child welfare to handle. Limitations of law regarding that child welfare can not make decisions about measures in the pregnancy can become a risk for decisions and measures in a later stage within child welfare. Lack of knowledge about OMT, NAS and behaviour of the parents made challenges regarding the professional judgement. Missing routines on regular procedures while working with children of mothers within OMT is accessed as a risk for early and enough measures. Contradictory values and opinions were not identified as a cause of wrong decisions from child welfare workers in the relevant group.

Emneord

Versjon

acceptedVersion

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/5362