Leder yrkesretting til økt lærelyst og økt dybdekompetanse? Hvordan yrkesrette opplæringen for de elevene som ønsker å bli reparatører i lette kjøretøy på TIP Vg1? Et aksjonsforskningsprosjekt med studier i læring i forbindelse med yrkesretting ved programfaget Teknikk og industriell produksjon

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2010

Utgiver

Høgskolen i Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

Et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i forbindelse med yrkesretting innenfor utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon. Forskningen ble gjennomført skoleåret 2008/09 ved Narvik videregående skole og tok for seg yrkesretting av både programfagene, prosjekt til fordypning og fellesfagene. Hensikten med forskningen var ikke å finne en sannhet, men snarere oppdage fenomener som kan bidra til å legge til rette for en mer relevant og meningsfylt yrkesopplæring. Forskningen var aksjonsrettet og metodene som SØT–modellen, arbeidsplassbasert læreplan og pedagogisk sol ble brukt som hjelpemidler underveis i undersøkelsen. For å innhente data ble metoder som logg, bilder, film, elevsamtaler, eksempler på elevarbeid, referat fra gruppemøter og små fortellinger fra elevene og lærere brukt. For å systematisere forskningen ble skoleåret delt inn i 8 ulike faser, hvor hver av fasene skulle vurderes underveis. Problemstillingen var: Hvordan yrkesrette opplæringen for de elevene som ønsker å bli reparatør i lette kjøretøy på TIP Vg.1? Ved å yrkesrette de mer generelle læreplanmålene på Vg1-nivå mot de mer konkrete læreplanmålene på Vg3-nivå, vil man oppnå yrkesretting. Forskningen presenterer innholdet og målene i elevenes læringsprosess og hvilke yrkespedagogiske virkemidler vi brukte i prosjektet. Resultatene i prosjektet blir presentert i form av synspunkter til deltakerne, handlingene og hendelsene som skjer underveis i prosjektet. Disse resultatene viser at prosjektet lyktes på noen områder, men ikke på alle. Prosjektet var mest vellykket når elevene fikk arbeide med arbeidsoppgaver som var knyttet til deres yrkesvalg. Arbeidet med bevisstgjøringen av eget yrkesvalg hadde også en positiv effekt på elevene. Med fellesfagene lyktes prosjektet mest når norsk og engelsk faget la til rette for refleksjon over de handlingene elevene gjennomførte i praksis. Refleksjoner presentert som bilder, film og muntlig presentasjon. Prosjektet klarte nok ikke å knytte de ulike målene i fellesfagene nok mot yrkene. Drøftingene til slutt over styringsdokumentene, teorien og empirien med utgangspunkt i forskningsspørsmålene og problemstillingen viser at det er et behov for meg å endre min praksis, det kreves økt samarbeid mellom programfaglærere og fellesfaglærere, og de ulike rammene som organisering og struktur må utfordres for å få til yrkesretting av yrkesopplæringen.

Emneord

Permanent URL

  • http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_12544
  • http://hdl.handle.net/10642/786