Kartlegging og evaluering av det fysiske aktivitetsnivået til Saharawiske flyktninger i Algerie

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2016

Serie/Rapportnr.

MAEH;2016

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Bakgrunn: Mangel på fysisk aktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer. Vanligvis er underernæring den største utfordringen for flyktninger, men en undersøkelse gjort i flyktningleirene i Algerie i 2010 viste derimot at både underernæring og overvekt var utbredt blant disse flyktningene. Dette kan tyde på at det har skjedd en epidemiologisk overgang der lite fysisk aktivitet og/eller et usunt kosthold er dominerende, og understreker viktigheten av å forebygge denne utviklingen. Formål: Hovedmålet med denne undersøkelsen var å kartlegge det fysiske aktivitetsnivået til saharawiske flyktninger over 18 år bosatt ved flyktningleirer i Algerie. Videre ble aktivitetsnivået evaluert ved å sette det opp mot WHO sine anbefalinger for fysisk aktivitet, samt undersøkt om det var noen forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Tilfredshet ved eget aktivitetsnivå, vanlige aktiviteter blant flyktningene samt preferanser til aktiviteter og forslag til tiltak i leirene ble også undersøkt. Utvalg og metode: Utvalget bestod av 301 flyktninger; 154 kvinner og 147 menn. Undersøkelsen var en tverrsnittstudie der det ble benyttet både subjektive og objektive målemetoder for å måle det fysiske aktivitetsnivået, ved hjelp av henholdsvis spørreskjemaer og akselerometre. Resultater: Gjennomsnittlig (SD) fysisk aktivitetsnivå for utvalget basert på subjektive rapporteringer fra de siste syv dagene var på 269 ± 423 minutter i moderat og høy intensitets fysisk aktivitet (MVPA), der under halvparten av utvalget (41%) tilfredsstilte WHO sine anbefalinger om 150 minutter MVPA per uke. Resultatene fra akselerometrene ble oppgitt i tellinger per minutt (CPM) og gjennomsnittlig CPM for utvalget var på 1122 ± 352. Det ble funnet en signifikant forskjell mellom menn og kvinner ved begge metodene, der kvinner var mer aktive enn menn. Antall barn og grad av utdannelse ble assosiert med graden av aktivitetsnivå, der undergruppene 5-14 barn og ingen utdannelse hadde det laveste aktivitetsnivået. Aktivitetsnivå og alder hadde en negativ korrelasjon, der høy alder resulterer i et lavt aktivitetsnivå. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom det fysiske aktivitetsnivået til deltakerne og variablene BMI, sivilstatus, lønnet arbeid eller inntekt i husholdet ved noen av målemetodene. Ved objektive målinger ble det derimot funnet en assosiasjon mellom aktivitetsnivå og leir, der deltakere fra leiren Boujdour hadde det høyeste aktivitetsnivået. Andelen flyktninger som hadde BMI over 25 var på 46 %, der kvinnene hadde den høyeste andelen på 66 % overvektige eller fete. Flesteparten av flyktningene er tilfredse med eget aktivitetsnivå, men flere mener det er for lavt enn for høyt. De fleste flyktningene er fornøyde med gange som aktivitet, og foreslåtte tiltak som kan være mulig å gjennomføre er arrangerte tur-grupper og opprettelse av enkle idrettshaller for lagsport o.l.Konklusjon: Det fysiske aktivitetsnivået til flyktningene er veldig delt, der visse grupper hadde veldig lave nivåer fysisk aktivitet. Grupper i befolkningen som er mer utsatt for å ha et lavt aktivitetsnivå er personer med 5-14 barn, ingen utdannelse, høy alder, og personer bosatt i leirene Smara, Laayoune, Ausserd og Dakhla. For å forhindre en økning i antall overvektige i leirene samt forebygge ikke-smittsomme sykdommer bør det iverksettes tiltak for å øke det fysiske aktivitetsnivået til flyktningene samt forskes mer på årsaker til det lave aktivitetsnivået

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/3394