Jeg har en drøm: er det vanskelig å endre skolen fordi vi ikke tar hensyn til det vanskelige?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2009

Utgiver

Høgskolen i Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

Rapporten er skrevet ut fra et skoleutviklingsprosjekt ved Elvedalen skole, hvor jeg har hatt et oppdrag som aksjonsforsker. Her har jeg arbeidet i lag med lærerne på ungdomstrinnet. Målet har vært økt læring hos elevene gjennom arbeidet med: tilpasset opplæring arbeid med bedre relasjon mellom lærer og elev arbeid med utviklingssamtalen. Tidlig i skoleåret ga en av lærerne utrykk for det lærerne drømmer om: En skole med en større grad av veiledning, hvor elevene har et eierforhold til læringsarbeidet. Nå kan det se ut som om mange av elevene opplever at de blir "utsatt for læring", de blir urolige og bråkete. Utgangspunktet for vårt arbeid var: Ledelsen ved skolen ønsket endring. Lærerne sier sjøl at de ønsket endring. Styringsdokumentene bebuder endring (Prinsipper i opplæringen i Kunnskapsløftet og Sosial handlingsplan for Elvedalen skole). Vi opplever en samfunnsmessig brytningstid mellom modernitet og det postmoderne. Endringer i samfunnet krever endringer i skolen. Prosjektet har utspring i aksjonsforskning hvor jeg som forsker har begrenset kontroll over arbeidets forløp. I løpet av utviklingsprosjektet endret jeg fokus, og problemstillingen ble: Hvorfor er det vanskelig for lærerne å endre sin pedagogiske praksis når klare føringer peker på at skolen bør endres? Lærerne ved ungdomstrinnet ved Elvedalen skole så behovet for endring og ønsket endring. Allikevel møtte utviklingsarbeidet store utfordringer. Disse utfordringene har jeg valgt å betegne som det vanskelige. Ut fra min empiri har det vanskelige bakgrunn i at lærerne må endre sin undervisning fra en tradisjonell undervisning, til en undervisning som kan møte ungdom som har vokst opp i et postmoderne samfunn. En slik endring er vanskelig, jeg mener vi kan snakke om et paradigmeskifte. Biologen og filosofen Jean Piaget beskriver en slik endring som en akkomodativ læringsprosess. Utviklingsarbeid dreier seg altså om en akkomodativ endringsprosess som utfordrer deltakernes opprinnelige forståelse av undervisning og læringsarbeid. I sum dreier det seg om endring av undervisningskultur eller bedriftskultur. Slik jeg ser det, handler en slik endring om lange og vanskelige akkomodative prosesser, hvor de lærende må være aktive i sin egen lærings- og endringsprosess. Ved avslutningen av utviklingsprosjektet konkluderte vi (lærerne og jeg) med at de hadde endret sin måte å snakke og tenke på, men de underviser i hovedsak som før. Spørsmålet ble stilt: Hvorfor skjedde det ikke større endring i handling? I den grad det er mulig å konkludere, mener jeg at svaret ligger i prosjektrapportens undertittel som litt omskrevet sier: Det vanskelige gir seg utrykk i at vi egentlig ikke tar hensyn til det vanskelige. Med det mener jeg at det kan se ut som det ble vanskelig å ta høgde for utfordringen vi møtte i den akkomodative endringsprosessen som vi sto overfor. Min egen forståelse av den vanskelig akkomodative læringsprosessen kom til mens jeg arbeidet med utviklingsprosjektet, og det stilles spørsmål om skolens ledelse har hatt forståelse for det vanskelige. Kanskje kan arbeidet følges opp videre av et aksjonsforskningsprosjekt som har nok av tid og ressurser, og som kan gi lærerne både støtte og utfordring i det vanskelige endringsarbeidet?
The report is dealing with a school development project at Elvedalen school where I was assigned an action research task. I worked together with the team of teachers on the secondary level. Our main goal was to increase the pupils’ learning by paying special attention to adapted education. improve the relation between pupils and teachers. improve the practice concerning guidance interviews with special focus on the pupils’ learning processes. In my project thesis I raise the question why it is so difficult to change teachers’ attitudes when mandatory documents claim that changes in school practice are necessary. At the beginning of the school semester the teachers clearly expressed what they were dreaming about in their professional practice: They had visions about a school that focused on guidance and a school where the pupils had a feeling that they had a good relationship to and positive impact on their own learning. In our schools today the pupils might have a feeling that they are "exposed to learning." As a result the pupils feel uncomfortable and are tempted to cause commotion and trouble in the learning situations. The starting point for our work was as follows: The school administration wanted a change The teachers themselves wanted a change The mandatory guidelines claimed changes (The Quality Framework, The Knowledge Promotion and The Social Action Plan for Elvedalen School) We are living in an age of upheaval between modernity and the postmodern trends in our societies. Changes in our societies claim changes in the schools The project is based on an action research approach where I as an investigator has limited control. During the process the focus changed and as a result my thesis also changed: Why do teachers not change their pedagogical practice when mandatory guidelines say that school ought to be changed? The teachers on the secondary level saw the need for changes and wanted changes. In spite of these facts our development work met obstructions. I want to call these challenges "The difficulty." On the background of my empirical data the difficulty has its background in the fact that the teachers have to accept that they must change their practice from a traditional way of teaching to meet the needs of young people growing up in a postmodern society. Such a new practice is difficult, and I would like to call it a paradigm shift. The biologist and philosopher Jean Piaget describes such a change as an accommodative learning process. Our development work was concerning a learning process which challenged the participants’ primary understanding of teaching and learning work. On a broader scale it could be looked upon as a change in the culture of teaching and the school cultures. According to my view, and my findings during the research period, it is a question of changes in long lasting and difficult accommodative processes. The learners themselves have to be active in their learning processes and in the changes of attitudes.At the end of the development project we concluded that some changes had taken place in the attitudes among the teachers. They had changed their way of talking and thinking about their ways of teaching, but on the whole they practiced as they were used to from before. The question was raised: Why did not any major changes take place in the actions? As far as I am able to draw any conclusions, I think that the answer lies in the subtitle of my project report: The difficulty is expressed in a way showing clearly that we do not really take any notice of the difficulty! With such a conclusion I want to say that it looks difficult to tackle the challenges we meet in the accommodative processes I describe. My understanding of these difficult processes developed while I was working on the school project. And I feel there are good and obvious reasons to ask if the school leadership has an appropriate understanding of the difficulty! My conclusion is that this essential question represent a good reason to start other action research projects dealing with the same problem area and the big challenge for school development if we want development and changes!

Emneord

Permanent URL

  • http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_10723
  • http://hdl.handle.net/10642/774