Irakiske mødres holdninger til og opplevelser av amming, kostholdet til deres småbarn og møtet med helsestasjonen i Norge

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2015

Serie/Rapportnr.

MAEH;2015

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Det er lite kunnskap om innvandrerbarns kosthold i Norge. Derfor ble forskningsprosjektet InnBaKost stiftet i 2012. Somaliske og irakiske sped- og småbarnsmødre har blitt studert, og representerer de minoritetsgruppene av ikke-vestlig bakgrunn med høyest antall fødsler i Norge. InnBaKost består av både en kvalitativ og en kvantitativ del hvor irakiske og somaliske mødre med barn i alderen seks til 24 måneder blir studert. Formålet med å innhente informasjon om disse gruppene er å få en bedre forståelse av innvandrerbarns kosthold. Dette kan brukes til å utvikle kultur-sensitive strategier for å bedre barnas helsesituasjon. Masteroppgavens problemstilling Denne masteroppgaven er siste del av den kvalitative delen i InnBaKost prosjektet, hvor mødre med irakiske barn på 24 måneder er målgruppen. I denne studien vil jeg undersøke: Irakiske mødres holdninger til og opplevelser av amming, kostholdet til deres småbarns og møtet med helsestasjonen i Norge. Utvalg og Metode Masteroppgaven har et kvalitativt design, der dataene er blitt innhentet fra fem fokusgrupper. Totalt ble 18 irakiske innvandrermødre med barn i alderen 24 (±8) måneder rekruttert. Fokusgruppene ble gjennomført i perioden september – februar 2015. Deltagerne ble rekruttert i Oslo, Akershus og Buskerud. Datainnsamlingen og analysen er inspirert av Grounded theory metoden. Resultatene Mødrene var positive til amming og flere ammet i over 12 måneder, men få ammet eksklusivt. De var opptatt av helse og å gi barna et sunt kosthold. Mødrene erfarte at barna adopterte en preferanse for vestlig kosthold tidlig. Mødrene opplevde manglende på kontroll over barnas matinntak når andre omsorgspersoner var involvert. De etterlyste mer tid med helsesøster og bedre kostholdsinformasjon for barna på helsestasjonen. Helsesøster ble ansett som en troverdig kilde til helseinformasjon, men mødrene benyttet også i stor grad råd fra eldre familiemedlemmer som var mer i tråd med deres kultur. Konklusjon Det er viktig at helsesøstre tilegner seg kunnskap om irakeres ammetradisjoner, kostholdspraksis og kulturelle utforinger i kommunikasjonen mellom dem.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2634