Hvordan utvikler operasjonssykepleiere sin faglige kompetanse etter fullført videreutdanning?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2016

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Sammendrag

Purpose: The aim of this study was to describe how OR nurses improve their professional skills after completed specialization Background: Healthcare in hospitals is increasingly influenced by factors such as organizational changes and technological development. The working conditions for healthcare workers, included professional skill improvement are affected by these factors. My own experience and interest on how OR nurses maintain and develop their competence explain my desire to explore this further. Methods: The study was performed using a qualitative method based on eight individual interviews. All participants were OR nurses, 4 of these were in addition Advanced Nurse Practitioners. The study is descriptive and exploring. A semi structured guide for interviews was used. The interviews were analyzed using the method described by Kvale and Brinkmann in 2009 Results: OR nurses improve their professional skills in several, different ways; by experiencing from practical field training and by theoretical learning. Departments consisting of several surgical specialities seem to encounter larger organizational challenges concerning development of professional skills than those covering a limited field. The Advanced Nurse Practitioners are important initiators and organizers of competence improvement initiatives, especially research based competence. This study reveals not only a lack of research competence among OR nurses, but also an insufficient use of research based knowledge in their practical work. Conclusion: In this study OR nurses seem to request and appreciate efforts that increase their professional skills. Learning from practical teamwork experiences are more frequent and more common than organized, structured theoretical learning, which is desired from both political and professional authorities. This shift is hardly achievable without a strict priority and ownership from leaders at all levels.
Formål: Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan operasjonssykepleiere utvikler sin faglige kompetanse etter endt utdanning. Bakgrunn for studien: Stadige teknologiske og organisatoriske endringer samt effektiviseringskrav gjør seg gjeldende i dagens sykehus. Dette har betydning for både pasientbehandling og arbeidstakernes arbeidsforhold, herunder kompetanseutvikling. Egen erfaring og interesse knyttet til hvordan operasjonssykepleiere ivaretar og utvikler sin fagkompetanse førte til at jeg ønsket mer innsikt i denne tematikken. Metode: Studien er utforskende og beskrivende. Det er benyttet kvalitativ metode bestående av åtte individuelle intervju. Utvalget ble foretatt som et strategisk utvalg. Fire operasjonssykepleiere og fire fagutviklingssykepleiere fra fire ulike avdelinger ble inkludert. Semistrukturert intervjuguide ble benyttet. Intervjuene ble tapet på digital båndopptager og transkribert ordrett. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Kvale og Brinkmanns (2009) metode for analyse med helhetlig lesing, koding, sammenfattende kategorisering og drøfting av funn. Resultater: Operasjonssykepleiere utvikler sin faglige kompetanse etter endt utdanning på flere ulike måter, dels gjennom erfaringsbasert læring i praksisfeltet og dels ved teoretisk kunnskapstilegning. Det kan synes som om operasjonsavdelinger med flere fagfelt har større utfordringer relatert til organisering av fagutvikling enn avdelinger med bare ett fagfelt. Fagutviklingssykepleieren er en viktig ressurs som tilrettelegger og foregangsperson for fagutviklende tiltak, spesielt for forskningsbasert kunnskapsutvikling. Studien avdekker mangel på forskningskompetanse blant operasjonssykepleiere, men også mangelfull anvendelse av forskningsbasert kunnskap i praksis. Konklusjon: Operasjonssykepleierne i denne studien er positive til og ser eget behov for kompetanseutvikling. Erfaringsbasert læring i praksisfeltet gjennom teamarbeid er vanligere og mer omfattende enn strukturert, kunnskapsbasert læring som faktisk ønskes prioritert av både sykepleie-organisasjonene selv samt av fagmyndigheter og politiske myndigheter. En dreining fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert kompetanseutvikling er vanskelig å oppnå uten bevisst prioritering og forankring hos lederne på alle nivåer.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6419