Hvordan kan vi yrkesrette matematikkopplæringen på Restaurant- og matfag

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2015

Serie/Rapportnr.

MAYP;2015

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

Alt for mange elever, spesielt i yrkesfaglig opplæring, avbryter utdannelsen sin fordi de opplever at undervisningen ikke er relevant i forhold til det yrket de ønsker å utdanne seg til. Regjeringen har i den forbindelse satt i gang et prosjekt hvor de ønsker å få flere lærere til å gjøre undervisningen mer yrkesrettet. Dette prosjektet har regjeringen kalt FYR, som står for fellesfag, yrkesretting og relevans. Denne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt hvor vi tar utgangspunkt i FYR- prosjektets visjon, og vi har utarbeidet konkrete eksempler på hvordan lærere kan gjøre matematikkopplæringen mer relevant i forhold til elevenes yrkesvalg. Masteroppgavens problemstilling er: Hvordan kan vi yrkesrette matematikkundervisningen på Restaurant- og matfag. Vi har gjennomført fem aksjoner i skoleåret 2013-2014 hvor vi har flyttet deler av matematikken inn på verkstedet og elevene har utført reelle arbeidsoppgaver hvor de har brukt matematematikken praktisk i yrkesrelaterte oppgaver slik at matematikken blir en del av elevenes helhetlige yrkesopplæring. Vi har ingen fasitsvar på hvordan yrkesretting skal foregå, men vi viser eksempler som studenter, lærere og andre som tilrettelegger for opplæring kan ha nytte av. Våre data er samlet inn fra 4 lærere og 17 elever. Vi har brukt elevlogger og lærerlogger, egne observasjoner og referat fra møter i prosjektgruppa som datagrunnlag i vår forskning. Hvis flere elever skal gis et kompetanseløft gjennom å integrere fellesfaget som en del av elevens yrkeskunnskap, krever det en innsats fra alle instanser som legger til rette for yrkesfaglig opplæring. Erfaringene vi fikk etter at vi har gjennomført aksjonene er at det var mange momenter som påvirker i hvilken grad yrkesrettet opplæring kan gjennomføres. Å yrkesrette opplæringen opplevdes som positiv for både lærere og elever, men det øker arbeidsbelastningen for lærerne. For at opplæringen skal kunne yrkesrettes, må derfor skoleledelsen legge til rette for at lærerne får nødvendige rammebetingelser. Kunnskapsløftet stiller krav til at opplæringen skal tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Men vår erfaring er at når skriftlig eksamen skal tilpasses alle utdanningsprogrammene, kan dette medføre at lærere vegrer seg for å yrkesrette opplæringen

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2619