Hvordan gikk det med kostholdsendringene? Erfaringer fra tidligere deltagere på et livsstilsendringskurs, en kvalitativ studie.

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2011

Utgiver

Høgskolen i Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Bakgrunn og formål; I dagens vestlige samfunn er kontrastene store mellom den økte prevalensen av fedme og overvekt, og jakten på den ideelle, sunne og slanke kroppen. Mange mennesker slanker seg eller ønsker å endre vekten sin. Noen lykkes, mens mange ikke når målet sitt. Ã… gjøre en livsstilsendring er et komplekst tema hvor en fortsatt ikke har klarlagt alle påvirkningsfaktorer. Denne studien har derfor som formål å øke forståelsen og kunnskapen rundt ulike faktorer som kan antas å påvirke utfallet og opprettholdelsen av en livsstilsendring på lang sikt. Metode og utvalg; Det ble høsten 2010 utført semistrukturerte kvalitative intervjuer av ti kvinner som har deltatt på kurs hos Grete Roede for minst ett år siden. Fem av damene kategoriserte seg selv som fornøyde med vektendringen, mens fem var misfornøyde. Intervjuene baserte seg på forskningsspørsmålene og hadde fokus på temaene; tanker om hvorfor de klarte å gå ned i vekt/ikke klarte å gå ned i vekt, motivasjon, støtte og kommentarer, mat- og treningsvaner, sosiale situasjoner og utfordringer. Analysene ble gjennomført ved en fenomenologisk tilnærming gjennom temasentrerte analyser. Funn; Hovedfunnene i denne oppgaven viser at kvinnene som har klart å gjøre en livsstilsendring og kvinnene som ikke har klart det, har ulike livsverdener og opplevelser. Ã… få endringene inn som hverdagslige vaner og rutiner er et essensielt verktøy for kvinnene som har klart en livsstilsendring, og de har alle funnet sin bruksverdi. Begrepet gir tyngde til hvorfor de skal opprettholde vektendringen og hvorfor de skal ta tak dersom ting sklir ut. Flere av de fornøyde kvinnene ser det i tillegg som en stor bonus å ha blitt “normalâ€� og ikke lenger bli identifisert med overvekten. Flere av de misfornøyde kvinnene opplever derimot at levestilen blir for rigid og vanskelig i deres hverdag. Eventuelt nye forsøk blir sett på som private og ikke noe alle andre trenger å vite noe om. De misfornøyde kvinnene opplever også flere utfordringer i hverdagen, og da er spesielt snoking på usunn mat og mangel av fysisk aktivitet fremtredende funn. Flere av dem lever i en enten/eller tilstand i forhold til slanking. Dette blir i kontrast til de fornøyde kvinnene som sjeldnere opplever utfordringer. Dette gjennom at livsstilsendringen er blitt en vane og rutine og de har en plan dersom de møter på en utfordrende situasjon. Studien legger frem spørsmålet om det sosiale miljøet har påvirket utfallet. Flere av de fornøyde kvinnene opplever støtte fra partneren sin, men også at endringen har gitt en forening. Den oppleves konfliktfri gjennom de valgene som blir tatt i hverdagen. De misfornøyde kvinnene derimot opplever oftere et misforhold mellom forventningene fra partneren og deres egne ønsker. Konklusjon; Studien har vist at en livsstilsendring påvirkes av både individuelle forskjeller og sosiale faktorer. Fokus på å få de nye vanene innarbeidet som rutiner, å finne en bruksverdi både underveis i prosessen, men også i opprettholdelsesfasen, fokus på mestringsopplevelsene underveis i prosessen og kommunikasjon med det sosiale miljøet for å unngå et misforhold i forventninger er viktige faktorer for å hjelpe dem som ikke klarer å gå ned i vekt

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/751