«Hvis du har noe på hjertet så bare ta kontakt» En kvalitativ studie av e-postkommunikasjon mellom kvinner med brystkreft og et sykepleierledet team på behandlingssykehuset.

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2014

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i rehabilitering og habilitering

Sammendrag

Bakgrunn: I tråd med den teknologiske utviklingen og bruk av internett har begrepet mellommenneskelig kommunikasjon fått en ny og utvidet betydning. Denne studien omhandler e-postkommunikasjonen mellom kvinner med brystkreft i tidlig rehabiliteringsfase og helsepersonell på behandlingssykehuset. I det web-baserte støtteprogrammet, kalt WebChoice 2, kan kvinnene få en forlenget oppfølgning mellom og etter behandling på sykehuset. Helsepolitisk er dette et signalisert tiltak for å nå målet om et helhetlig pasient- og brukerforløp, men det er foreløpig ikke tillatt i ordinær praksis. Hensikt: Hensikten med studien har vært å beskrive interaksjonen mellom kvinnene og helsepersonell via elektroniske meldinger for å få økt innsikt i hvordan relasjonen kommer til syne i et slikt medium. Metode: Ved bruk av kvalitative innholdsanalysen er både manifest og latent innhold analysert i til sammen 284 e-postmeldinger fra 30 kvinner med brystkreft, seks sykepleier og tre leger. Meldingene er kodet i kategorier, sub-tema og tema. Resultat: To hovedtema og tre sub-tema kom fram gjennom meldingene fra kvinnene og helsepersonell. For kvinnene: et ønske om å bli møtt som en selvstendig og unik person, med sub-temaene 1) Å mestre gjennom aktiv deltakelse i eget behandlingsforløp, 2) Behov for å stille uro og bli sett, hørt og forstått, 3) Behov for å bli møtt som en hel person. For helsepersonell: å møte kvinnen der hun er, med sub-temaene 1) Deler kunnskap og anerkjenne kvinnen som ekspert på egen sykdomsopplevelse, 2) Møter og anerkjenner kvinnens følelser,3) Det sosiale limet – kunsten å se ut over kvinnens diagnose. Diskusjon og konklusjon: Resultatet er diskutert opp mot relasjonell kommunikasjonsteori og pasientsentrert kommunikasjon. Konklusjonen er at e-postkommunikasjonen i denne studien kan betraktes som pasientsentrert.
Background: In line with technological developments and use of the Internet, the concept of interpersonal communication has acquired a new and extended significance. This study deals with e-mail communication between women with breast cancer in the early rehabilitation phase and health providers at the treating hospital. In a web-based support platform, called WebChoice 2, women can get an extended follow-up during and after treatment. Such use of web-based measures to provide health care is promoted by health-political authorities, however, it is currently not permitted in ordinary practice. Purpose: The aim of this study has been to describe the dialog between women with breast cancers and health personal in a secure online web system to gain insight and knowledge about the characteristics of the communication in e-mail dialogue. Method: By the use of qualitative content analysis, both manifest and latent content was analyzed in a total of 284 e-mails from 30 women with breast cancer, six nurses and three doctors. The messages were coded into categories, sub - themes and themes. Results: Two main themes and three sub-themes were identified through categorization of the messages sent from women and responses by health providers. For the women: a desire to be recognized as an individual and unique person, with sub - themes 1) Mastering through active participation in their own treatment, 2) A need to feel safe and to be seen, heard and understood, 3) Need to be recognized as a whole person . Healthcare provider: to understand and meet the woman where she is according to sub themes 1) Sharing knowledge and recognizes the woman as an expert on her own illness, 2 ) Meet and recognize her emotions, 3) The social glue - the art of seeing woman beyond her diagnosis. Discussion and conclusion: The results are discussed in relation to relational communication theory and patient-centered communication. The main finding in the study is that e-mail communication in this study can be considered as patient-centered.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2134