Hvilke miljøfaktorer i hjemmet påvirker barnehagebarns grønnsaksinntak, og hvordan kan disse miljøfaktorene endres? En studie basert på utvikling og pre-test av potensielle tiltak for å øke grønnsaksinntaket til 3-5 år gamle barn i hjemmet

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2015

Serie/Rapportnr.

MAEH;2015

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Bakgrunn: Forskning viser at inntaket av grønnsaker er for lavt i den norske befolkningen. Et høyt inntak av grønnsaker har flere helsefordeler, og kan bidra til å forebygge kroniske sykdommer. Vaner etableres tidlig, og derfor er det viktig å danne gode vaner allerede som barn. I denne sammenheng er barnehagen en viktig arena fordi barn fra alle sosiale lag går i barnehage. Hensikt og problemstilling: Målet med denne oppgaven er å utvikle og prøve ut potensielle tiltak som kan bidra til å øke grønnsaksinntaket blant 3-5 åringer, og som kan fungere i hjemmet. Materiale/metode: Både kvalitativ og kvantitativ metode ble brukt i masteroppgaven som er delt i to faser, en utviklingsfase og en pre-test fase. I utviklingsfasen (fase 1) ble det gjort ti intervjuer med mødre fra to ulike barnehager. Hensikten med intervjuene var å undersøke hva foreldre mente var utfordrende med å få barn til å smake på og å spise grønnsaker og hva som gjorde dette enklere. Disse svarene dannet grunnlaget for utviklingen av 18 ulike tiltak basert på tilgjengelighet, oppmuntring og å være rollemodell. I pre-test fasen (fase 2) ble foreldre fra to nye barnehager rekruttert. Foreldrene fra barnehagene testet tiltakene i en utprøvingsperiode på to uker og evaluerte deretter tiltakene via et spørreskjema. Resultater: Funnene i denne oppgaven indikerer at det som oppleves utfordrende for foreldre til barnehagebarn er å gjøre endringer til en vane og en rutine. Mødrene ønsket blant annet å lære mer om hvordan de kan skape nysgjerrighet for grønnsaker hos barn, ulike tilberednings- og skjæremåter, og hvordan og når grønnsakene kan serveres til barna. Resultatene fra fase 1 ble brukt til å utvikle tiltak i fase 2. Foreldre som deltok i fase 2 mente at tiltakene bidro til at barnet ble mer villig til å smake på og spise nye grønnsaker, og dermed øke inntaket. Videre var tiltakene gjennomførbare, og opplevdes ikke tidkrevende. Konklusjon: Determinantene som ble lagt til grunn i utviklingen av tiltak for BRA-studien var tilgjengelighet, oppmuntring og foreldre som rollemodeller. Basert på litteratur, teori og intervju med ti mødre ble 18 konkrete tiltak utviklet. En pre-test og evaluering av tiltakene viste at foreldre opplevde tiltakene som gjennomførbare og nyttige, og resultatene indikerer at grønnsaksinntaket til barna økte på grunn av tiltakene.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2630