Hva jenter må vite: Kristiane Skjerve, Sundhetslæren og jenters seksualitet

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2018-11-16

Serie/Rapportnr.

Tidsskrift for kjønnsforskning;Årgang 42, nr. 4-2018

Utgiver

Universitetsforlaget

Dokumenttype

Sammendrag

This article will attempt to answer how Norwegian educator Kristiane Skjerve’s book on sexual education Sundhetslære for unge kvinder (1916) [Health studies for young women] can be considered a break with the traditions of its genre,and will offer explanations for its dissemination in the book market of its day. The book was commissioned by the central committee of Norwegian Women’s organizations, on the initiative of mothers’ rights pioneer Katti Anker Møller. Møller’s work for maternal rights presumed that in addition to legal rights for mothers of children born out of wedlock, young girls needed clear and frank knowledge about their own bodies. This principle of knowledge as protection was central to the social hygiene ideology and was in itself a departure from a traditional concern with protecting girls’modesty and innocence by obfuscating the facts of life until marriage, based on the assumption that women had a softer and more fragile sexuality. It will be claimed that the book’s innovation lies in how it unified the medical objectivity of social hygiene, the values and didactics of pedagogy and the social and political goals of the women’s movement.
Denne artikkelen vil forsøke å besvare hvorfor Kristiane Skjerves håndbok i seksualopplysning Sundhetslære for unge kvinder (1916) kan betraktes som et gjennombrudd for sin sjanger og forklare dens utbredelse i sin samtid. Boken ble skrevet på oppdrag av paraplyorganisasjonen for kvinnebevegelsen, Norske Kvinders Nationalråd, som en del av deres opplysningsarbeid for jenter og kvinner. Initiativet kom fra Katti Anker Møller, som arbeidet for unge ugifte mødres rettigheter og mente at de manglet klar og objektiv kunnskap om sine egne kropper. Prinsippet om kunnskap som beskyttelse var viktig i sosial hygienisk tenkning og var i seg selv et brudd med de tradisjonelle normene for å beskytte jenters dydighet og bluferdighet. Artikkelen vil hevde at Sundhetslærens nyskapende bidrag var å kombinere sosialhygienens medisinske objektivitet, pedagogikkens verdisyn og didaktikk, og kvinnebevegelsens sosiale og politiske siktemål.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6691