Hva har jeg gjort feil? Hvorfor tok de han fra meg? Ikke-vestlige foreldres opplevelse av omsorgsovertakelse. En studie av foreldrenes erfaring med å miste omsorgen for egne barn.

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2016

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialfag

Sammendrag

Denne oppgaven handler om ikke-vestlige foreldres opplevelse av omsorgsovertakelse. Studien har som formål å løfte fram foreldrenes kunnskap og erfaring med å bli fratatt omsorgen for egne barn. I følge Statistisk sentralbyrå (2016) er barn med minoritets bakgrunn, særlig fra ikke-vestlige land overrepresentert i barnevernet. Foreldrenes opplevelse kan bidra med kunnskap om hvordan barnevernstjenesten kan tilrettelegge bedre for å møte mennesker i et mangfoldig samfunn. Oppgavens problemstilling er: Ikke-vestlige foreldres opplevelse av omsorgsovertakelse. Undersøkelsens teoretiske perspektiver bygger på ulike forståelser av makt med utgangspunkt i Max Weber, Pierre Bourdieu og Michel Foucault. Studien anvender også teoretiske perspektiver på brukermedvirkning, sosial tillit og sosialt nettverk. Interseksjonalitetsbegrep har også blitt anvendt. Studien tar utgangspunkt i en fenomenologisk posisjon for å utforske foreldrenes opplevelse av omsorgsovertakelse. Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med sju foreldre med ikke-vestlige bakgrunn som har erfart omsorgsovertakelse. Min undersøkelse viste at fem av seks familier opplevde akutt og uventet omsorgsovertakelse. Tre foreldre ble varetektsfengslet. Foreldrene forsto ikke hvorfor de mistet omsorgen for sine barn. Flere av dem forsto ikke hva som foregikk på grunn av språkproblemer. Likevel innså de at de hadde en del utfordring i oppdragelsen, men som ikke var alvorlige nok til å forvente omsorgsovertakelse. Foreldrene opplevde stor sett ikke samarbeid med barneverntjenesten. Men alle fortalte også om en eller flere barnevernsarbeiderne de hadde tillit til og samarbeidet godt med. Noen foreldre levde i fattigdom, men de materielle forhold de levde under ble ikke tatt hensyn til. Undersøkelsen viste også at foreldrene opplevde at ungdommer som barnevernet overtok omsorgen for ikke ble fulgt opp godt nok, men noen var fornøyde med fosterhjemmene. To foreldre hadde opplevd tilbakeføring av barn og to hadde fått nye barn som de beholder omsorgen for. Studien viste at foreldrene ikke opplevde skam over omsorgsovertakelsen. De hadde ikke noe å skjule, og de delte sine erfaringer med andre i nettverk sitt, og de mobiliserte krefter og mestret påkjenninger ved hjelp av støttende nettverk.
This thesis looks at the experience of losing child custody – from non-western parents’ point of view. The research hopes to investigate parents’ understanding and knowledge having been deprived guardianship of their children. According to Statistics Norway (2016), children with a minority background, particularly from non-western countries, are over-represented in Norwegian Child Welfare Services (CWS). Looking at parental experiences can provide knowledge on how the CWS can improve its interaction with citizens in a multi-cultural society. The issue addressed is: How non-western parents experience losing custody of their children. The theoretical approach of the study builds on various understandings of power, based on Max Weber, Pierre Bourdieu and Michel Foucault. The study also applies theoretical perspectives to client participation, trust and social networks. The concept of intersectionality is also used. The study takes a phenomenological approach, to explore how parents experience the placement of their children outside home. This exploration builds on qualitative interviews with seven parents from non-western background – all of whom have gone through loss of custody. My study shows that five of six families experience a sudden, unexpected placement of their children outside the home. Three parents were themselves arrested and detained. Parents did not understand why they were losing custody of their children. Many of them did not realise what was happening due to the language barrier. Although they understood there had been challenges regarding the upbringing of their child, they did not consider or understand them to be serious enough to expect the placement of their children outside the home. Generally speaking, parents did not feel that the CWS was trying to be cooperative. However, all of the families mentioned one or more social workers who they trusted and cooperated well with. Some families experienced poverty, but their material circumstances were not taken into consideration. The study found that parents who lost custody of their teenagers felt that CWS did not provide the children with a proper follow-up. However, some of the parents were satisfied with their children’s foster homes. In the case of two families, custody was restored and the children relocated to their parents. Two families went on to have more children - these children were allowed to live with their parents. The study also showed that parents were not shameful about the loss of custody. They were open in sharing their experience. With the aid of support networks the parents were able to mobilise strength and overcome the inevitable challenges a loss of custody presents.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/4253