Holdninger til døgnbehandling av pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser – en sammenligning av DPS og TSB

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2016

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i psykisk helsearbeid

Sammendrag

Mål: Undersøke eventuelle holdningsforskjeller mellom helsepersonell innen DPS og TSB til behandling av ROP-pasienter. Undersøke eventuelle forskjeller mellom de to enhetene for demografiske variabler: kjønn, alder, utdanning, profesjon og arbeidserfaring. Undersøke om eventuelle holdningsforskjeller holdt seg signifikante etter kontroll for demografiske bakgrunnsvariabler. Bakgrunn: Behandlingsansvaret for ROP-pasienter har tidligere vært et omdiskutert tema. Tydeligere ansvarsfordeling har synliggjort behov for kompetanseheving på fagfeltet, samt stilt andre krav til samhandling mellom tjenestene. Forskning har vist at organisering, struktur og behandlingskultur opprettholder kompetanseforskjeller og ulike forståelsesrammer. Anbefaling om integrert behandling aktualiserer derfor et studie av holdningsforskjeller mellom DPS og TSB. Metode: Dette studies design var et kvantitativt tverrsnittstudie av DPS-enheter og TSB-enheter i Vestre Viken, klinikk for psykisk helse og rus. Helsepersonell innenfor 7 inkluderte døgnseksjoner ble invitert til å delta. Spørreskjema ble distribuert i papirform, lokalt på hver seksjon. Data ble analysert i fire trinn ved bruk av deskriptive analyser, samt univariate og multivariate regresjonsanalyser. Arbeidssted (DPS/TSB) ble brukt som avhengig variabel i samtlige analysetrinn. Resultat: 46 % (N=105) av helsepersonell fra DPS og TSB deltok i studien. Ingen andre demografiske variabler enn arbeidssted bidro ikke til å forklare holdningsforskjeller når de ble kontrollert mot øvrige forklaringsvariabler. Studien viste ulike holdninger til hovedformål med behandling. DPS opplevde arbeidet mindre meningsfullt rapporterte i større grad opplevelse av hjelpeløshet. TSB var mer enig i terminering av behandlingsforløp dersom pasienter hadde sidemisbruk av benzodiasepiner sammenlignet med DPS. Konklusjon: Dersom forskjellene er representative for utvalget og populasjonen, kan forskjellene påvirke prognostiske vurderinger, helsepersonells engasjement i pasientarbeidet og bruk av terminering av behandlingsopphold som tiltak mot sidemisbruk. Slike forskjeller kan ha betydning for kvaliteten på ROP-pasienters behandling og ha betydning for pasienten i et lengre rehabiliteringsperspektiv.
Aim: Investigate potential attitude differences between healthcare workers within community mental healthcare units (DPS) and addiction treatment units (TSB) towards treatment of patients with co-existing psychiatric and substance use disorders (comorbid disorders). Investigate any differences between the two units for demographic variables: gender, age, education, profession and work experience. Test potential significant attitude differences by controlling for demographic variables Background: Treatment responsibility for patients with comorbidity have previously been a topic of discussion. Clarifying treatment responsibilities has created an increased need for specialized competence in this field, and increased need for interaction between the services. Research has shown that organization, structure and management culture maintains competency differences and different frameworks of understanding. Recommendation on integrated treatment for patients with comorbidity are therefore actualizing the need to understand attitude differences between DPS and TSB. Method: This study design was a quantitative cross-sectional study of DPS and TSB in Vestre Viken, clinic for mental health and substance abuse. Health professionals within 7 included inpatient wards, were invited to participate. Questionnaires were distributed in paper form, locally on each section. Data were analyzed in four stages using descriptive analysis, and univariate and multivariate regression analyzes. Workplace (DPS/TSB) was used as the dependent variable in all analysis steps. Results: 46% (N = 105) healthcare workers participated in the study. No other demographic variables than workplace contributed explain attitude differences when they were checked against other demographic explanatory variables. The study showed different attitudes towards main purpose of treatment. DPS experienced work less meaningful, and reported greater experience of helplessness. TSB agreed more in termination of treatment if patients had side misuse of benzodiazepines compared to DPS. Conclusion: If the differences are representative of the sample and the population, the differences affect prognostic assessments, health professionals' involvement in patient work, and the use of termination of treatment to prevent side abuse. Such differences may affect the quality of treatment for patients with comorbidity and affect the patient in a long-term rehabilitation perspective.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/3410