Helsefremmende arbeid i skjæringspunktet mellom ernæringspolitikk og utdanningspolitikk: dekker Kunnskapsløftets læreplaner for helsearbeiderfaget samfunnets behov for kompetanse innen fagfeltet kosthold og ernæring?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2010

Utgiver

Høgskolen i Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Oppgavens bakgrunn og formål. Sammenhengen mellom kosthold og helse er dokumentert vitenskaplig, og ikke minst har studier vist, at helsefremmende arbeid har effekt i forhold til de kostrelaterte sykdommer. Formålet har vært å se på fagfeltet kosthold og ernæring i ernæringspolitikken og utdanningspolitikken for dermed å kunne vurdere hvorvidt læreplan for helsearbeiderfaget i Kunnskapsløftet 06 dekker den kompetanse samfunnet trenger hos en helsefagarbeider innen kosthold og ernæring som en del av det helsefremmende arbeid. Kosthold og ernæring settes inn i et utvidet helseperspektiv som omfatter fysiske, psykiske og sosiale sider. Videre sees kosthold og ernæring som en vesentlig del av omsorg. Forskningsspørsmål: Oppgaven har fire forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmål tar for seg helse, helsefremmende arbeid og kostens betydning fysisk, psykisk, sosialt og omsorgsrelatert. Det andre har fokus på læreplaner, læreplanarbeid i ulike perspektiv og kompetansebegrepet. Studie av faglitteratur i forhold til de to første forskningsspørsmål utgjør teorigrunnlaget for dokumentanalysen. Det tredje forskningsspørsmål omfatter en historisk presentasjon av faget kosthold og ernæring. Det fjerde forskningsspørsmål belyser og diskuterer hvorvidt læreplaner for helsearbeiderfaget dekker den kompetanse samfunnet trenger med vekt på kosthold og ernæring. Metode: er en kvalitativ hermeneutisk studie av faglitteratur og dokumentanalyse av ernæringspolitiske og utdanningspolitiske dokumenter. De ernæringspolitiske dokumentene representerer et tidsmessig spenn fra 1995 til i dag og omfatter både internasjonale og nasjonale dokumenter. De utdanningspolitiske dokumenter omfatter grunnlagsdokumenter som Opplæringsloven og Den generelle læreplan i tillegg til læreplanene for Vg1 helse- og sosialfag og Vg2 og Vg3 helsearbeiderfag. Viktige funn fra studien av faglitteratur bekrefter den betydning kosthold og ernæring har for den fysiske helse. Det legges også stor vekt på betydningen av kosthold og ernæring for menneskets psykiske og sosiale og kulturelle helse, velvære og livskvalitet. Læreplanarbeid må sees i en politisk, historisk og samfunns- og kulturell kontekst, og samfunnets behov for kompetanse avspeiler seg i læreplanene. Kompetansebegrepet er komplekst og må forstås ut fra et psykologisk, sosiologisk og pedagogisk ståsted. Helsefagarbeideren må videre ha de personlige egenskaper, som inngår i begrepet egnethet. Faget kosthold og ernæring har spilt en stor rolle i Folkehelsearbeidet. I begynnelsen var ansvaret for kostholdet først og fremst lagt til familien og i hjemmet. Senere ble faget mer individualisert og med Kunnskapsløftet er yrke og profesjonsutdanning blitt vektlagt i større grad. Dokumentanalysen av de ernæringspolitiske og utdanningspolitiske dokumenter viser at kosthold og ernæring blir verdsatt i et utvidet helseperspektiv som del av den fysiske, psykiske, sosiale og omsorgsrelaterte helse. I de dokumenter, som retter seg mot helsepersonalets yrkesutøvelse, er omsorg vektlagt. Helsepersonell skal ivareta pasienten på hans/hennes premisser. Samtidig har helsepersonell et faglig ansvar og skal utøve yrket i tråd med Helsepersonelloven. Autorisasjon av helsefagarbeideren som egnet er forankret i loven. Konklusjon: Oppgaven tar kun for seg den formelle læreplan for helsearbeiderfaget og kun kompetanse innen kosthold og ernæring. Med disse begrensninger kan man si at læreplanen for helsearbeiderfaget dekker den kompetansen samfunnet trenger med vekt på kosthold og ernæring i ganske god, men varierende grad. Sammenfaldet er størst for kosthold og ernæring i et fysisk helseperspektiv. De ernæringspolitiske dokumenter legger et medansvar for helsepolitikkens mål om å redusere de sosiale ulikheter i helse til helsefagarbeideren. Studien tar ikke for seg læreplanen, slik den blir implementert verken i skolen eller i lærebedrifter. Det er først etter to år i skole og to år i lære at lærlingen blir vurdert og autorisert som egnet. Selv om læreplanen for lærlingtiden er en del av Kunnskapsløftet, er det ikke skolen, men lærlingbedrifter og fagfolk, som bedømmer den endelige sluttkompetanse.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/738