Helse i kroppsøvingsfaget. «Hvordan forstås helse av kroppsøvingslærere?»

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2014

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i skolerettet utdanningsvitenskap

Sammendrag

Helse er et tema som stadig får større oppmerksomhet i ulike medier. Eksperter i kosthold og ernæring, samt idrettseksperter og teoretikere uttaler seg om at inaktiviteten øker og at vi sitter mer stille nå enn før. Mange legger til ordet for at skolen skal være med på å forebygge inaktivitet og mener skolen som virksomhet har et ansvar for å sikre folkehelsa. Tradisjonelt sett har helse hatt en stor plass i kroppsøvingsfaget fra faget ble obligatorisk i Norge (Augestad, 2003). Denne oppgavens tema er helse i kroppsøvingsfaget. I den sammenheng har jeg ønsket å finne ut hvordan kroppsøvingslærere forstår helse. Det har blitt gjennomført en casestudie av tre kroppsøvingslærere ved en videregående skole i Akershus. For å innhente nok informasjon til å belyse problemstillingen, har det blitt utført kvalitativt feltarbeid bestående av gruppeintervju, observasjon og individuelle intervju. Gjennom en påfølgende diskursanalyse kom jeg fram til hvilke(n) diskurs(er) som har påvirkningskraft på lærernes helseforståelse, og hvordan diskursene påvirker lærernes undervisningspraksis. Funnene tilsier at lærerne er sterkt påvirket av helsediskursen. Av intervjuene og observasjonene ser en at diskursen gir retningslinjer for de handlinger og praksis lærerne gjennomfører i undervisningen. Gjennom faget har lærerne mulighet til å gi elevene konkret kunnskap om trening, og kunnskap om hvilke treningsmetoder som best kan nyttes for å forbedre eller vedlikeholde helse. Faget ses også på som en arena der elevene kan få en treningsøkt. En rask organisering av de ulike aktivitetene får elevene i mest mulig aktivitet. Lærerne nevner ikke alltid eksplisitt at elevene gjennom ballidretter forbedrer helsa, men ved at de ønsker lange spillsekvenser med høy innsats og høy puls, anser de likevel undervisningen i ballidretter som en treningsøkt. Funnene viser også at elevene, både jentene og guttene, har et sterkt fokus på kroppsfasong og spør lærerne ofte hvordan de kan trene for å oppnå et visst kroppslig resultat. Elevene er sterkt påvirket av fitnessdiskursen, en diskurs lærerne begrenser og avgrenser ved å ikke fokusere på diskursens forståelse for at det er kroppens fasong som er avgjørende for om helsa er god eller ikke. De ønsker å fokusere på det de kaller for «sunnhetsdebatten», og velger å avvise elevenes spørsmål om treningsøvelser som kan gi en «muskuløs brystkasse». Lærerne benytter seg av elementene samhold og glede for å skape en interesse rundt kroppsøvingsfagets aktiviteter, og for å få fram at det å være i bevegelse kan være gøy. Samhold og glede er elementer danningsdiskursen tradisjonelt sett har knyttet til en helhetlig danning av menneske, men som lærerne ved denne skolen benytter seg av for å fremme helsediskursen. Dette viser helsediskursens sterke posisjon i faget. Ut ifra studiens funn, sett i lys av relevant teori og tidligere forskning, hevder jeg at lærerne ved denne skolen har en noe mer patogen helseforståelse enn en salutogen helseforståelse. Den patogene helseforståelsen gjenspeiles gjennom lærernes fokus på å gjennomføre forebyggende trening og et ønske om å drive direkte helsefremmende trening i tillegg til den ordinære kroppsøvingsundervisningen. Når lærerne snakker om kroppen tar de som oftest utgangspunkt i kroppens fysiologi.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2149