Helhetlig rådgivning i videregående skole

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Serie/Rapportnr.

MAYP;2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

Formålet med prosjektet har vært å belyse hvordan rådgivere praktiserer helhetlig rådgivning. Jeg ønsker å få innsikt i hvordan rådgiverne samhandler med elever, kartlegge hvem som er de viktigste samarbeidsaktørene til rådgiverne og løfte frem utfordringer som kan oppstå i rådgivningsarbeidet. Denne masteroppgaven er et kvalitativt prosjekt, hvor det er gjennomført intervju av rådgivere i videregående skole. Problemstilling som dette prosjektet skal forsøke å svare på er: Hvordan praktiserer rådgivere helhetlig rådgivning i videregående skole? En viktig del av min hverdag som kontaktlærer i videregående skole, er å følge opp elever både i forhold til sosialpedagogiske utfordringer og yrkes- og utdanningsrådgivning. Det var en av grunnene til at jeg valgte «helhetlig rådgivning» som tema for denne masteroppgaven. Videre har jeg vært opptatt av konsekvensene rådgivningen gir elevene. En annen årsak til valg av tema er at en lærende organisasjon er i kontinuerlig utvikling og greier å fornye sin praksis når det er nødvendig. Slik jeg ser det, spiller helhetlig rådgiving en vesentlig rolle i en skole som vil utvikle seg som en lærende organisasjon, og strekke seg etter det nasjonale målet for kvalitet i opplæringen; alle elevene skal inkluderes, oppleve mestring og alle elevene skal gjennomføre videregående opplæring. Mine funn viser at en rådgiver må investere i relasjoner til elevene siden det har stor betydning for utbytte rådgivningen ga dem. Samarbeid med både interne og eksterne aktører er en betingelse for rådgiverne for å kunne gi elevene helhetlig rådgivning. Hver og en samarbeidsaktør i samarbeidet rundt eleven har sin faglige kompetanse og kjenner eleven fra hvert sitt ståsted. I samarbeidet med andre aktører er taushetsplikten en stor utfordring i rådgivningsarbeidet. Informasjonsutveksling om eleven kan bli så begrenset i samarbeidet med andre aktører, at det kan forhindre rådgivere i å se elevene fra et helhetlig perspektiv. Det kan se ut til at skoleledelse og rådgivere ikke har felles forståelse i forhold til gjennomføring av videregående skole. Rådgiverne opplever press fra ledelsen om at elevene skal gjennomføre, uten at de har inngående kjennskap til elevsakene. Disse ulike forståelsene kan oppleves utfordrende for rådgiverne. Hvordan rådgiverne lykkes er avhengig av deres individuelle kompetanse og egnethet

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/5389