Fra Richmond til Hollis : en gjennomgang av lærebøker i sosialt arbeid fra 1917 til 1964

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2013

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialt arbeid

Sammendrag

Hvordan uttrykkes forholdet mellom individ og samfunn i lærebøker i sosialt arbeid? Ved å gå gjennom noen av sosialt arbeids klassiske verker, i perioden fra 1917 – 1964, ønsker jeg å se opphavet og utviklingen til sosialt arbeids analyseenhet - forholdet mellom individ og samfunn – ofte uttrykt som personen-i-situasjonen. Skal vi forstå hva sosialt arbeid er og hvordan vi skal utøve, må vi ha et sett med noenlunde felles briller. Jeg har tatt som utgangspunkt at en felles og sterk analyseenhet er en viktig forutsetning for dette. Min problemstilling kom frem etter undring over at faget sosialt arbeid ofte beskrives som historieløst, med en upresis språkbruk og en svakt definert analyseenhet. Utvalget mitt består av 6 lærebøker innen sosialt arbeid som går helt tilbake til fagets profesjonelle røtter for å finne svar. Gjennom en kritisk lesning av tekstene og påfølgende analyse håper jeg å finne utviklingstrekk og eventuelle skifter i forståelsen av spenningsfeltet mellom individ og samfunn som sosialt arbeider befinner seg i. Funnene mine kan summeres opp i følgende hovedtrekk. Sosialt arbeid har en langvarig og tradisjonsrik analyseenhet, uttrykt som en forståelse av at faget befatter seg med individ og samfunn og den relasjonen som er mellom dem. Ingen av lærebøkene jeg har analysert fraviker fra dette synet, de historiske så vel som de nyere. Min studie peker på tre forhold til at faget oppfattes som diffust: Definisjonsmakt, manglende kunnskap og ikke minst en utfordring med felles språkbruk.
In what way is the relationship between individual and environment expressed in social work textbooks? Through a review of some of social works classical textbooks from the period 1917-1964, my goal is to discover the origins and the development of social works unit of focus of attention – the relationship between the individual and the environment – often expressed as the-person-in-situation. My thesis originated from a wondering of why social work sometimes is described as a profession lacking of history, with diffuse professional terms and a poorly defined point of focus. If we are to understand what social work is and how to practice it, we need to view it from a somewhat joint perspective. My presumption is that a commonly shared and strong point of focus is a way to achieve this. My selection consists of six social work textbooks, which dates back to the roots of our profession to search for answers. Through a critical point-of-view in my reading of these texts and in my analysis, I hope to find developments and possibly shifts in the description and understanding of the relational currents between individuals and environment which is social works point of interest. My findings can be summarized into three main characteristics: Social works has a long and sustained tradition of expressing the point of focus as the relation between the individual and the environment. None of the analyzed textbooks deviated from this understanding, historical as well as newer textbooks. My study points to three different reasons to explain why social work is sometimes viewed as diffuse: Power of definition, lack of knowledge and last but not least an inconsistent use of professional terms.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2012