Forbrukeres kunnskap om, holdninger til og innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2018

Serie/Rapportnr.

MAEH;2018

Utgiver

OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Bakgrunn: Verdens matproduksjon og forbruk har betydelig og økende negativ effekt på miljøet. I løpet av få tiår har et multinasjonalt industrielt jordbrukssystem endret matproduksjonen og samtidig forbrukernes preferanser og etterspørsel. Nordmenns forbruk av matvarer beregnes til å være 25% av Norges totale klimagassutslipp. Forbrukere, produsenter, distributører og myndigheter oppfordres til å ta ansvar for matforbruket vårt. Norske forbrukere har generelt positive holdninger til bærekraftig mat, likevel gjenspeiles ikke dette i deres faktiske innkjøp. I tillegg mangler de nøyaktig og praktisk informasjon om hvordan de kan redusere sitt klimafotavtrykk. Formålet med denne masteroppgaven var å kartlegge forbrukeres kunnskaper om, holdninger til og innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. Metode: Det ble utviklet en elektronisk spørreundersøkelse med spørsmål om kunnskap, holdninger og innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. N=376 besvarte undersøkelsen på stand i dagligvarebutikker øst og vest i Oslo. Det ble utført statistiske analyser av datamaterialet, hvor faktoranalyse og reliabilitetsanalyse ble benyttet for å etablere konstrukter, deretter parametriske tester for å finne eventuelle forskjeller i gjennomsnittskår. Lineær multippel regresjonsanalyse ble brukt for å predikere varians i den avhengige variabelen Bærekraftig innkjøpsmengde. Resultater: Deltakernes gjennomsnittsskår for Kunnskap var 8 av 12 poeng. De hadde positive holdninger til holdningskonstruktene Matinnkjøp (4,30 av 6), Tiltak (4,86 av 6) og BNL (4,23 av 6). Gjennomsnittsskår på Bærekraftig innkjøpsmengde var 25 av 36 poeng. Prediktorene Å ha barn under 18 år boende i husstanden, begrenset Kunnskap, å være Samboer/Gift og positive holdninger til Matinnkjøp kunne forklare 18 % av den oppnådde variansen i den avhengige variabelen Bærekraftig innkjøpsmengde. Konklusjon: Til tross for begrenset utvalgsstørrelse og manglende mulighet til generalisering av funn, antyder resultatene at målgruppen har forholdsvis gode kunnskaper om, positive holdninger til og relativt høy innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. Imidlertid er det nødvendig med ytterlige forskning på dette feltet

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/6161