Deltakere i kostveiledning sine opplevelser av barrierer, sosial støtte, self-efficacy og nutrition literacy for oppnåelse av vektreduksjon.

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2017

Serie/Rapportnr.

MAEH;2017

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Dokumenttype

Masterprogram

Master i samfunnsernæring

Sammendrag

Bakgrunn:Overvekt/fedme er viktige helseutfordringer i verden, og Norge er intet unntak. Offentlig og privat sektor i Norge tilbyr profesjonell ernæringsveiledning til overvektige. Suksessraten er imidlertid ikke høy for mange av de som benytter seg av slike tiltak her i landet. Flere hverdagsbarrierer, manglende sosial støtte, lav personlig mestringstro og lav nutrition literacy har vært påstått kan være forklaringer på hvorfor personer har vanskeligheter med å endre kostholdet og redusere vekten. Hensikt: Å kartlegge barrierer, sosial støtte, mestringstro og nutrition literacy hos personers som deltar i vektreduksjonskurs. Metode: Semi-strukturerte dybdeintervjuer av 10 kursdeltakere (>20 år; syv kvinner og tre menn), som mottok kostveiledning fra kvalifiserte ernæringsveiledere. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en hermeneutisk-fenomenologisk teoriramme. Funn: I mine tolkninger uttrykte informantene åtte barrierer som spesielt utfordrende for å lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon: 1) psykologisk pregete personlige problemer; 2) mangel på måltidsplanlegging; 3) fristelser; 4) sosiale settinger; 5) manglende «lyst på» og preferanse for de kostholdforslagene som de mottok fra kostveileder; 6) å spise annen mat enn øvrige familiemedlemmer ved felles måltider; 7) motta lite individbaserte kostholdsråd; og 8) manglende vektreduksjonsprogresjon. De fleste opplevde sosial støtte, som enten var av intern eller ekstern art. Mestringstro (self-efficacy) virket lavest blant informanter med flere mislykkede vektreduksjonsforsøk bak seg. Majoriteten av informantene ble tolket å ha begrenset nutrition literacy, her spesifikt vurdert som evnen til å kunne kritisk evaluere «flommen» av kostholdsråd fra ulike kilder i samfunnet. Konklusjon/implikasjon: Kostholdsendring med tilhørende vektreduksjon dreier seg ikke kun om umiddelbart legge om sine matvaner, men å klare å overvinne flere hverdagsbarrierer, ha sosial støtte, ha mestringtro og nutrition literacy. Kostholdsveiledere bør ikke kun gi kostveiledning til overvektige, men også i forkant av veiledningen kartlegge psykososiale forhold hos klienten som kan være utslagsgivende for om vedkommende kan lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon. Ernæringsutdanning bør med fordel inneholde og vektlegge atferdspsykologiske temaer.

Emneord

Versjon

publishedVersion

Permanent URL

  • https://hdl.handle.net/10642/5429