Bilfagopplæring : et samarbeid mellom skole og bedrift : Hvordan kan bilfagopplæringen utvikles gjennom et samarbeid mellom skole og bedrift?

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2009

Utgiver

Høgskolen i Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i yrkespedagogikk

Sammendrag

I dette sammendraget har jeg trukket fram et utdrag av de viktigste erfaringene, og trukket noen konklusjoner med utgangspunkt i problemstillingen. Oppgavens problemstilling er: "Hvordan kan bilfagopplæringen utvikles gjennom et samarbeid mellom skole og bedrift" En vesentlig del av oppgaven dreier seg om utplassering av en klasse med bilfagelever i Vg2. Det er foretatt undersøkelser fra to forskjellige typer av utplasseringer. Bakgrunn for dette var å se om de kunne ha noen positiv effekt på elevenes yrkesvalg. Oppgaven er derfor bygget opp med hovedfokus på utplassering og samarbeid mellom skole og bedrift. Bedriftenes erfaringer med å inngå partnerskapsavtaler er også tatt med her. Utfordringer i bilbransjen Bilbransjen står overfor store utfordringer i årene som kommer i likhet med andre bransjer, når reformen om Kunnskapsløftet ble innført i den videregående skolen høsten 2006. Gjennom innføringen av Kunnskapsløftet ligger det føringer for at skolen skal ha et nært samarbeid med bedrifter. Det konstanteres at utviklingstrekkene i arbeidslivet vil få flere konsekvenser for fag og yrkesopplæringen. Undersøkelser viser at det vil bli behov for mer arbeidskraft i årene som kommer. Jeg har gjennom prosjektet hatt fokus på at det må bli en større andel av ungdom som må komme igjennom videregående skole med en kompetanse som gjør dem attraktive for bransjen og i stand til å delta i et arbeidslivet med store krav til innsats og omstillingsevne. Tallene på frafall i videregående opplæring, og særlig innenfor yrkesfagene, må derfor reduseres. Dette er årsaken til at jeg gjennom prosjektet har hatt interesse av å forske i utplassering av elever i bedrift. Dette kan brukes som et pedagogisk verktøy og en alternativ opplæringsarena i tillegg til skolen. Noen elever slutter i løpet av de første måneder etter skolestart, fordi deres yrkesvalg ikke var i henhold til deres forventninger. Jeg har derfor valgt å rette fokus mot utplasseringer og hvordan dette kan virke inn på elevenes motivasjon og deres bevissthet på valg av yrke. Det er derfor vesentlig å ta i bruk forskjellige metoder for å vekke motivasjon hos elevene, men også bestrebe seg på at flest mulig blir i skolen og fullfører en videregående opplæring. Den biltekniske utviklingen de siste 20- årene har godt meget raskt. Tidligere var bilene enkle i konstruksjon og virkemåte, men vedlikeholdet var mindre krevende. Vedlikehold og reparasjoner ble ofte utført av bileieren selv, og da med enkle midler. I dag er bilen blitt en komplisert rullende ”datamaskin” med svært avansert tekniske innretninger, med lang driftstid mellom hver service. Dersom bilfagopplæringen i skolen skal henge med i den tekniske utvikling som skjer innen bransjen, kreves det et tettere samarbeid mellom skole og bedrift. Jeg ønsker gjennom oppgaven å belyse to typer av utplasseringer i bedrift gjennom planlegging, gjennomføring, evaluering og analyse av viktige momenter som kan bidra til å styrke bilfagopplæringen i skolen. Framgangsmåte Denne oppgaven er en Masteroppgave i Yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus, utarbeidet gjennom et fireårs deltidsstudie fra 2005 – våren 2009. Oppgavens siktemål var å ha fokus på ”Bilfagopplæring – gjennom samarbeid mellom skole og bedrift”, med utplassering av 12 elever ved èn Vg2 klasse for lette kjøretøy. Jeg var interessert i å fange opp elevenes meninger med hensyn til egen innsats og hvordan de ble ivaretatt når de var utplassert i bedrift. Forskningen i oppgaven vil derfor være tilknyttet praksisopplæringen og utvikling av samarbeidet mellom skole og bedrift. Oppgaven er bygget opp gjennom forskning som i hovedsak tar utgangspunkt i partnerskapsbedrifter som skolen har samarbeid med i regionen Asker og Bærum. Valg av metode ble en kvalitativ tilnærming med bruk av spørreskjema. Informantene fikk på forhånd en skriftlig orientering om prosjektet, formålet med undersøkelsen, og hvilken metode som skulle brukes. Elevene fikk informasjon om at når data og analyser fra undersøkelsen var ferdig behandlet, så skulle de få en orientering om resultatet. Det ble benyttet logger for å få inn data fra elevene. Jeg ønsker å presisere at spørreundersøkelser i utgangspunktet ikke er så vanlig i en liten gruppe, men valgte allikevel dette som den beste metoden i dette prosjektet. Spørreundersøkelsene ble laget elektronisk og alle informanter svarte på undersøkelsene gjennom et elektronisk program (Quest Back). Det ble opprettet en elektronisk link til skjemaet som informantene kunne bruke. Spørreundersøkelsene var anonym. I tillegg til spørreundersøkelsen har jeg benyttet meg av refleksjonssamtaler og elevlogger for å få nok data til analysen. Jeg var i tillegg interessert å få fram elevenes meninger med hensyn til egen innsats og hvordan de ble ivaretatt når de var utplassert i bedrift. Elevene skal ha praksis i arbeidslivet, knyttet til yrkesvalg. De som ønsker det, kan praktisere på forskjellige arbeidsplasser for å få innblikk i flere yrker. Metoden som er valgt er basert ut i fra at det var et etablert samspill mellom bedrift, skole og elev. Datagrunnlaget er derfor avgrenset til elever som har valgt Vg2 bilfag ved Bleiker videregående skole. Forskjeller i kjønn, foresattes sosiale status og utdanning vil ikke bli berørt, fordi dette vil gjøre oppgaven for omfattende. Oppgaven er bygget med forskning ut i fra spørreundersøkelser som er utført på elever. Første utplassering som var rett etter skolestart og en utplassering i slutten av skoleåret. Videre er det utført en spørreundersøkelse mot bedriftene med fokus på utplassering av elever. Data med funn fra undersøkelsene er trukket frem og kommentert ut i fra anlyser. UTPLASSSERING Det å ha elever utplassert i bedrifter er ikke noe nytt. Mange skoler og bransjer har praktisert utplassering gjennom flere år. Men det har blitt ytterligere aktualisert gjennom innføringen av Kunnskapsløftet med en ny struktur og nye fagplaner. Vi har ved vår skole gjennom mange år benyttet utplassering i bedrifter, som en alternativ arena for å utvikle bevisste og reflekterte yrkesvalg for våre elever. Elevene har i utplasseringsperioden vist frem et engasjement og læringsønske på arbeidet som vi ikke har klart å få til i skoleverkstedet. Erfaring viser at denne opplæringsformen har slått heldig ut for elevene. Elevene har klart å innordne seg i arbeidslivets regler og normer på et helt annet vis en hva de får tilført innenfor skoletradisjonens kultur. Vi har gjennom erfaringer med utplassering blitt positivt overrasket over måten de unge klarer å tilegne seg reel yrkeskompetanse og sosial handlingskompetanse. Problemet var å synliggjøre erfaringene med denne opplæringsformen, og vi hadde på mange måter vansker med å beskrive hva som gikk bra og hva som ikke gikk så bra. Jeg har derfor vektlagt i oppgaven at den enkelte elev skal få reflektere over utviklingen av sine ferdigheter og erfaringer som de tilegner seg. Ut i fra disse erfaringene er det et mål at elevene selv skal kunne foreta et bevisst og reflektert yrkesvalg for å utvikle en yrkeskompetanse. Med bakgrunn i dette var det interessant å foreta undersøkelser på elever og bedrifter som er informanter i prosessen. Elevene skal i stor grad være med å velge arbeidsformer og vurderingsformer i sitt læringsarbeid. De skal planlegge sitt arbeid, og i ettertid vurdere arbeidet. Dette er noe av bakgrunnen for at denne oppgaven har mye fokus på opplæring gjennom utplasseringer, både som en motivasjons faktor, men også som en alternativ opplæringsarena i skolen. Utprøving av utplasseringsmodell 1 uke Den første utplasseringsperioden som var et forsøk og som vi ikke har hatt tidligere, ble foretatt kort tid etter skolestart med 1 uke i utplassering i bedrift. Hensikten var å gi elevene en mulighet til å følge bedriftens rutiner, men også å gi de en mulighet for å få en bevisstgjøring på deres yrkesvalg. I tillegg ønsket jeg å se på om dette kunne bidra til å øke interessen for bilfaget (programfagene), og som igjen kunne bidra til å hindre elever fra feilvalg. En kort utplasseringsuke i starten av skoleåret, kan være et positivt bidrag til å begrense frafall og øke motivasjon for læring. Elevene forteller at de nesten hver dag lærte noe nytt. De fleste av elevene hadde ikke vært og jobbet på et bilverksted tidligere. Min erfaring fra første utplasseringsuke er at elevene får erfaring fra en arbeidsutplassering noe som kan være et godt bidrag til at skolehverdagen kan bli mer meningsfull. Det kan også bidra til at de blir mer beviste på teorifagene (programfagene) når de er tilbake på skolen. Jeg har valgt å sitere noen av svarene som kom fram fra elevene etter utplasseringsuka. Spørsmål: Synes du at utplassering har hjulpet deg til å se klarere sammenheng mellom teorifagene og arbeidsteknikken? Elever svarer: Jeg prøver å lese om det, men viste ikke hvordan jeg skulle gjøre det i praksis. All teorien vi har hatt på skolen gikk mer opp for meg når jeg fikk se bildelene i praksis. Dette var interessant og jeg føler meg mer motivert. Spørsmål: Har utplassering i bedrift gitt deg mer lyst til å gjennomføre utdannelsen i bilfaget? Elever svarer: Har alltid vært sikker på hva jeg skulle bli, og ble ikke mer usikker etter utplasseringen. Det var mye mer moro enn jeg hadde sett for meg. Virker som jeg passer godt inn i dette yrket. Jeg har ikke vært utplassert i en bilbedrift før, så jeg må vente og tenke litt. Dette var bra for meg så tidlig i skoleåret. Nå er jeg mer bevisst på hva jeg går til. Spørsmål: Hvilket faglig utbytte mener du at du har fått av utplasseringen? Elever svarer: Jeg lærte om bestilling av deler, lager, logistikk, og behandling av arbeidsordre. Fikk erfaring hvordan det daglige arbeidslivet og miljøet er i et bilverksted. Jeg fikk skru på bil. Sluttkommentar: En kort utplasseringsuke i starten av skoleåret, kan være et positivt bidrag til å begrense frafall og øke motivasjon for læring. Elevene forteller at de nesten hver dag lærte noe nytt. Erfaring fra første utplasseringsuke er etter mitt syn positivt og gir elevene muligheter til å få yrkeserfaring, noe som kan være et godt bidrag til at skolehverdagen blir mer meningsfull. Det kan også bidra til at de blir mer beviste på teorifagene (programfagene) når de er tilbake på skolen etter utplasseringen. Utprøving av utplassering 3 uker I den andre utplasseringen er elevene utplassert på våren hvor de er ute i bedrift i tre uker. Denne type utplassering har skolen praktisert gjennom flere år. Nå har elevene muligheter til å vise hva de kan før de søker lærlingplass. Denne utplasseringen er viktig for elevene. Elevene har gjennom skoleåret opparbeidet seg fagkunnskaper og burde nå ha større faglige forutsetninger for å gå inn i en yrkeskarriere. Analyser fra elevundersøkelsene forteller at de er mer beviste på hvordan samarbeid og faglig utbytte gjennom skoleåret fungerer i praksis. Jeg velger også her å ta med noen spørsmål med svar fra noen elever: Spørsmål: Hvordan vurderer du dine sjanser til å få lærlingplass? Elever svarer:: Har mye fravær og tror jeg ligger noe dårlig an i noen fag. Fikk hyggelig tilbake melding om at de ville ha meg. Skal prøve, men søker flere steder. Hadde et hyggelig møte med servicesjefen siste dagen, og han ba meg å søke. De skulle ha inn fire lærlinger. Har kanskje noe høyt fravær, men skal søke flere steder. Spørsmål: Kunne du tenke deg å søke læreplass i bedriften du har vært utplassert? Elever svarer: Har allerede søkt. Hyggelig bedrift og hyggelige ansatte og god oppfølging. Hadde vært greit og prøve noe annet også, men er ikke helt sikker på om jeg skal søke på tunge eller lette kjøretøy. Sluttkommentar: Nå har elevene muligheter til å vise hva de kan før de søker lærlingplass. Den siste utplasseringen er viktig for elevene. Elevene har nå gjennom skoleåret opparbeidet fagkunnskaper og burde nå ha større faglige forutsetninger for å gå inn i en yrkeskarriere. Som nevnt har vi praktisert denne utplasseringen i flere år og har gode tilbakemeldinger fra både bedrifter og elever på dette. BEDRIFTSUNDERSØKELSE Undersøkelsen ble gjennomført på fem store bilbedrifter i vestregionen. Utvalg av bedrifter er foretatt på bakgrunn av etablerte utplasseringssamarbeid som skolen har med bedrifter hvor det er inngått partnerskapsavtaler. I undersøkelsen ble bedriftene spurt om hvilke forhold og erfaringer de har med å ha elever i utplassering. Respondentene i undersøkelsen er personer som har ansvaret og oppfølgingen av bedriftens lærlinger. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut relevante funn av elementer som bedriftene er opptatt av, og som kunne bidra til å få et bedre faglig samarbeid med skolen om utplassering av elever. Med dette som utgangspunkt, så var jeg interessert å finne noe ut om: Hvilke erfaringer bedriften har hatt med å ha elever i utplassering. Hvordan samarbeidet mellom skole og bedrift har vært organisert. Hva vektlegger bedriftene ved ansettelser av lærlinger. Kjenner bedriftene til de nye opplæringsplanene i Kunnskapsløftet. Oppfølging av elever i utplassering. Undersøkelsen ble sendt ut til 20 respondenter i 5 bedrifter, noe som ga meg et bredere forskningsmateriale til analyse av data. I tillegg fikk jeg muligheten til å nå ut til flere respondenter dersom noen av bedriftene ikke svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt ut til større merkeverksteder, men også til noen mindre verksteder i regionen. Bedriftene er samstemte på at de er positive til samarbeid med skolen og at de er villige til å ta inn elever i utplassering i den grad de har kapasitet. Undersøkelsen viser videre at de er positive til å inngå partnerskapsavtaler med skolen. Sluttkommentar: Hensikten med undersøkelsen var å finne ut noe om funn av elementer som bedriftene er opptatt av, og som kunne bidra til å få et bedre faglig samarbeid med skolen ved utplassering av elever. Alle bedriftene ble oppfattet som positive til undersøkelsen. Det ble sterkt antydet at skolen måtte ta initiativ til å skape og få til et samarbeid om fagopplæringen. Undersøkelsen sier også noe om at de fleste bedrifter kjenner lite til de nye fagplaner, programfag, som ble innført med Kunnskapsløftet. Etter min oppfatning har kanskje skolene en jobb å gjøre her. Partenerskapsavtaler Partnerskapsavtaler mellom skole og bedrift kan gi opplevelser og inntrykk av næringslivet som ingen lærebok eller faglærer kan gi. Partnerskapsavtaler har gitt våre elever en enestående sjanse til nærkontakt med deres yrkesvalg. Elevene får også en bevisstgjøring på at teorien på skolen har en praktisk anvendelse. Skolen har fått gjennom partnerskapsavtaler et godt tilbud på moderne undervisningsutstyr av ny teknologi. Etablering av partnerskapsavtaler har for vår skole gitt oss en oppmerksomhet gjennom bruk av lokale media. Ved inngåelser av partnerskapsavtaler har billinjen ved skolen brukt media for å markedsføre bilfagopplæringen og samarbeidet mellom skole og bedrift. Erfaring viser at dette har gitt skolen en økt interesse blant ungdommen for rekruttering til skolens mekaniske studieretninger(TIP) og til bilfagene. Dessuten blir dette en god markedsprofilering for både bedriften og for skolen. Noen bilder og reportasje er tatt med i oppgaven. (Kilde: Asker og Bærums Budstikke, 2007) FORSLAG TIL TILTAK Generelle tiltak som jeg mener kan styrke bilfagopplæringen med bakgrunn fra erfaringer som har fremkommet gjennom oppgaven: Læreplanen understreker at et godt samspill mellom skolen og arbeid- og næringsliv kan bidra til å gjøre opplæringen mer konkret og virkelighetsnær. Dette er med på å øke elevenes motivasjon og lyst til å lære. Dette bidrar til å øke de unges yrkesbevissthet med det resultat at færre elever faller fra og flere fullfører utdanningen. Bilfagopplæringen på vår skole, har derfor forsøkt å få til et nært samarbeid mellom skole og bedrift. Dette har ført til gode resultater for vår opplæring. Kunnskapsløftet gir føringer for at skolen og bedrifter skal inngå lokale samarbeidsavtaler for å gi elever en mer variert opplæring som står i forhold til deres yrkesvalg. Partnerskap blir derfor en metode som i den siste tid har blitt mer fokusert, og det er derfor mitt inntrykk at dette kan bidra til en positiv opplevelse innen opplæring gjennom arbeid, forberedelse til yrke og samfunnsliv. Partnerskapsavtaler mellom skole og bedrift kan gi opplevelser og inntrykk av næringslivet som ingen lærebok eller faglærer kan gi. Jeg fant ut at det å ha utplassering av elever tidlig i skoleåret kan ha en positiv effekt på de unges motivasjon og læring. Det å få en yrkesbevissthet så tidlig som mulig i skole start, bidrar også til at færre elever opplever at de har valgt feil studieretning. Erfaring tilsier at refleksjon gjennom skriving av logg kan også utmerket bli et tverrfaglig prosjekt med fellesfaglærere. Elevene viste en stor interesse for å legge dette opp med en prosjektoppgave etter utplasseringen. Videre fant jeg ut at de aller fleste av bedriftene var positive til å ha elever i utplassering. De var positive til å inngå et tettere samarbeid med partnerskap, men at også skolen måtte bidra til å holde kommunikasjonen med bedriftene. Sluttkommentar: Jeg har gjennom sammendraget forsøkt å få frem viktige momenter som kan gi grunnlag for å få til et tettere samarbeid mellom skole og bedrift med bakgrunn i svar fra respondenter og informanter i skolen og i bedriftene. Jeg har vært opptatt av elevenes motivasjon og yrkesbevissthet for å hindre feilvalg fra skolestart på bilfag Vg2. Dette har jeg hatt fokus på gjennom undersøkelser som er utført på elever og bedrifter før og etter utplassering. Det ble oppgitt fra bedriftene at et vesentlig grunnlag til å skaffe læreplasser, var å ha elever ute i utplassering i bedrift. Det generelle inntrykket fra bedriftene er at de aller fleste er positive til å etablere partnerskapsavtaler, noe som betyr at jeg ser optimistisk på yrkesfagopplæring i bilfagene i årene som ligger foran oss.

Emneord

Permanent URL

  • http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_10264
  • http://hdl.handle.net/10642/779