Barnevernets prestisje : En tekstanalytisk studie av «barn i risiko/skadelige omsorgssituasjoner»

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2014

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialt arbeid

Sammendrag

Jeg ønsker med denne oppgaven å rette fokus på utvalgte tekster i den barnevernfaglige boken «Barn i risiko/Skadelige omsorgssituasjoner». Jeg vil se på hva tekstene gjør, det vil si at jeg vil se etter hva slags forståelser av barnevernsarbeidet og dets involverte som boken kan være et uttrykk for. Jeg vil derfor se etter hvilke diskurser boken forstås å trekke på, og hvilke den fremmer. Oppgaven er en kvalitativ tekstanalyse. Som teoretisk rammeverk baserer jeg meg på sosialkonstruktivisme med hovedvekt på Peter L. Berger og Thomas Luckmanns redegjørelse. Som metodologisk tilgang til analysen tar jeg i bruk diskurspsykologi. Mitt analysemateriale består av bokens forord/leseveiledning og tre innledende tekster til tre ulike kapitler. Jeg har dessuten valgt ut syv av bokens i alt 22 eksempler/kasusfortellinger. Jeg stilte flere analytiske spørsmål til tekstene som innebar å se etter hva forfatteren forventer av sine lesere, og hvordan forfatteren posisjonerer seg. Jeg lurte også på hvordan barnevernsarbeideren konstrueres i lys av andre aktørgrupper. Jeg var i tillegg interessert i å finne ut hvordan teori ble skrevet frem, og til sist hva som forstås som godt barnevernsarbeid. Analysen viser at godt barnevernsarbeid handler om å se etter mønstre hos brukerne. Jeg fant at brukerne ofte tildeles stereotypiske identiteter, og at dette gir grunnlag for barnevernsarbeidet som handler om å se etter mønstre. Godt barnevernsarbeid er også et handlende barnevern, og handlingene er ofte rettet mot omsorgsovertakelse av barnet. Analysen viser en hierarkisk rangering av barnevernsarbeideren og andre yrkesgrupper, hvor barnevernsarbeideren løftes opp i hierarkiet gjennom å være den eneste med barnets perspektiv. Analysen viser at boken tilbyr konkrete verktøy til barnevernsarbeidet, og på denne måten kan boken forstås å heve prestisjen i barnevernsarbeidet. Dermed trenger ikke barnevernsarbeideren å sette jobben ut til andre, eksterne yrkesgrupper.
In this thesis I will concentrate on a book that is used in the education and practice field of child welfare. It’s a Norwegian book and the translated title will be «Children in risk/Harmful caring situations». I will look for how working with child welfare is understood in the book, and what understandings it might produce. This thesis is a qualitative textual analysis. As theoretical foundation, I will use the theory of social construction based on Peter L. Berger and Thomas Luckmann. I will also use theory of discourse psychology as a methodological tool in my analysis. My textmaterial for this analysis is the books preface and three short introductions for three different chapters. I have also chosen 7 of the books 22 case narrative. The analytic questions I had in the beginning, was to try to find what the writer expects of his readers, and how he creates his position. I also wanted to see how the “child welfare worker” was constructed in light of other welfare workers. I also wanted to look in which way the book presents theory. I wanted to understand what is presented as good work when it comes to child welfare. My analysis shows that good work related to child welfare, is to look for patterns in the people that are involved. The ones who are involved (children and parents), are often described with stereotypic identities. The stereotypic identities creates the ground for patterns. The good working of child welfare also seemed to focus on moving the children from the parents. The analysis shows a hierarchy rang of the “child welfare worker” and other social welfare workers. The “child welfare worker” seemed to be the only one that can take the perspective of the child, which contribute to lift the “child welfare worker” above the others. The analysis shows that the book gives the” child welfare worker” a concrete tool in their job, which higher the prestige in that way that they don’t need to put over their job to other welfare workers.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2272