Barn og tilfredshet : en kvantitativ studie av barns opplevelse av sin hverdag

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2013

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Dokumenttype

Masterprogram

Master i familiebehandling

Sammendrag

Hovedmålet med denne masteroppgaven i familiebehandling er å øke forståelsen for hva som påvirker barns opplevelse av tilfredshet i hverdagen, særlig knyttet til foreldrenes økonomi. Bakgrunnen for valg av tema var behovet for mer kvantitativ forskning om barns hverdag fra deres ståsted, med inspirasjon fra min deltakelse i barnefattigdomsprosjektet "KRAFT!" i kvalifiseringsprogrammet i NAV Bærum. Som et ledd i dette prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse på en barne- og ungdomsskole i Bærum Kommune. Totalt 310 elever i 6.- 10.- klasse svarte på undersøkelsen, og det er datamaterialet fra denne undersøkelsen som ligger til grunn for denne oppgaven. Tidligere forskning viser at ungdom fra familier med dårlig råd sjeldnere oppgir forventninger om å bli lykkelige enn ungdom flest, og det å ha innvandrerbakgrunn reduserer forventningene om lykke ytterligere. Videre er gutters subjektive tilfredshet høyere enn jenters. På bakgrunn av dette ble tre ulike hypoteser postulert for å undersøke hvordan økonomi, kjønn og etnisitet påvirker barns tilfredshet. Disse hypotesene blir analysert ved hjelp av korrelasjonsanalyser, t-tester, prinsipal komponentanalyse og regresjonsanalyser av datamaterialet fra skolen i Bærum. Oppgavens teoretiske grunnlag baserer seg på et helsefremmende og et sosiokulturelt perspektiv. Salutogenese, resiliens og mestring har alle et fokus på hvorfor folk holder seg friske til tross for ulike stressfaktorer i livet, og det økologiske perspektivet handler om hvordan barn påvirker og blir påvirket av de ulike sosiale og kulturelle sammenhenger som de inngår i. Sammen med hypotesene danner dette grunnlaget for kunnskapsproduksjonen om barns opplevelse av tilfredshet. Resultatene viser blant annet at kjønn og barnas opplevelse av foreldrenes økonomi predikerer deres tilfredshet, mens etnisitet ikke er signifikant i regresjonsanalysen. Gutter er gjennomsnittlig mer tilfredse enn jenter, og de yngste barna er mer tilfredse enn de eldste. Videre er det viktig for barnas tilfredshet at de har gode relasjoner til venner, at de bor sammen med både mor og far, og at de trener på et idrettslag. Resultatene drøftes i lys av tidligere forskning, i tillegg til det teoretiske grunnlaget i denne oppgaven. Avslutningsvis beskrives implikasjonene for videre praksis og forskning.
The main objective of this thesis in family therapy is to increase the understanding of the factors that affect children’s sense of well-being in everyday life, particularly in relation to their parents’ financial situation. I was inspired to further examine this subject because of the need for more quantitative research on the everyday life of children from their perspective, and during my participation in a child poverty project called "KRAFT!" in connection with the qualification program (kvalifiseringsprogrammet) in NAV Bærum. As a part of this project, we conducted a survey in a primary- and secondary school in Bærum municipality. A total of 310 students in 6th to 10th grade replied to the survey, and constitute the data for the thesis. Previous research shows that children from poor families have lower expectations about being happy than most youth, and being an immigrant reduces the expectations of happiness further. Furthermore, boys’ subjective satisfaction is higher than girls’. In view of this, three different hypotheses were postulated to examine how economy, gender and ethnicity affect children’s well-being. These hypotheses are analyzed using correlation analysis, t-tests, principal component analysis and regression analysis of the data from the school in Bærum. The theoretical foundation is based on a health promoting and a socio-cultural perspective. Salutogenesis, resilience and coping all focus on why people stay healthy despite various stressors in their lives, and the ecological perspective views how children affect and are affected by the different social and cultural contexts they are included in. These theoretical foundations, together with the author's hypotheses, form the basis for the analysis and understanding of the children's experience of subjective well-being. The results shows that gender and how the children perceive their parents' financial situation predicts students’ subjective well-being, while ethnicity is not significant in the regression analysis. The boys are on average more satisfied than the girls are, and the youngest children are more satisfied than the oldest. It is also important for the children's well-being that they have good relationships with their friends, that they live with both parents, and that they exercise. The results are discussed in light of previous research, in addition to the theoretical basis of this thesis. Finally, the implications for future practice and research are described.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/1830