”African we are different” – en kontekst for å forstå barnets beste - En kvalitativ studie med kenyanske barnevernsarbeidere om hva de legger vekt på når de snakker om barnets beste

Forfatter(e)

Utgivelsesdato

2015

Utgiver

Høgskolen i Oslo og Akershus

Dokumenttype

Masterprogram

Master i sosialt arbeid

Sammendrag

Denne masteroppgaven handler om hvordan barnets beste kan bli forstått ulikt i ulike kulturer. En personlig interesse for den afrikanske kulturen og hvordan barnets beste vanskelig kan forstås som et universelt begrep er bakgrunnen for at oppgaven ble til. Barnets beste er et normativt begrep som vil preges av samfunnets normative rådende verdier og tradisjoner. Derfor må barnets beste prinsippet bli forstått som et begrep som er sosialt- og diskursivt konstruert. Jeg har tatt utgangspunkt i Kenya for å se på hvordan barnevernsarbeidere der forstår barnets beste. Problemstillingen for oppgaven er: Hvilke forståelser og begrunnelser legger barnevernsarbeiderne i Kenya vekt på når de snakker om barnets beste? Det empiriske materialet består av to fokusgruppeintervjuer med masterstudenter og barnehjems ansatte i Kenya. De teoretiske perspektivene, og tidligere forskning er med på å belyse hvilke forståelser og begrunnelser barnevernsarbeiderne bruker når de snakker om barnets beste. I analysen anvendes begrepet diskurs som et analytisk begrep. Forståelsen bygger på at det innen ethvert samfunnsområde finnes egne normer for hvilke type språkbruk som er legitim og normal, som forteller oss noe om den sosiale praksisen hvor diskursene skapes og opprettholdes. Når man er opptatt av diskurs er det grunnleggende formålet å finne ut hvordan de kenyanske barnevernsarbeiderne fremstiller sin omverden, og hvilke sosiale konsekvenser dette får for barnets beste diskursen. Studien vil basere seg på et sosiokulturelle perspektivet, ved at jeg legger vekt på de kenyanske barnevernsarbeiderens erfaringer og forklaringer. Det viser seg at endringer av retning mot et mer individualistisk syn kan ses som at barnet blir gitt flere rettigheter, samtidig kan det føre til at man fratar lokalsamfunnets kollektive ansvar for barnets beste. For å forstå barnets beste i Kenya, må man både se det igjennom et kollektivistisk og individualistisk verdisyn. I noen sammenhenger vil individualistiske forståelser være mer fremtredende, og barnets rettigheter og behov blir lagt vekt på. Andre steder vil det kollektivistiske verdisyn være dominerende, som for eksempel når det kommer til storfamiliens forpliktelse til å ta ansvar for foreldreløse barn. Videre viser studien at det er umulig å se bort i fra kjønn når man skal forstå barnets beste diskursen i Kenya.
This thesis is about how the best interest of the child can be understood differently in different cultures. The background of the paper is arising of a personal interest in the African culture, and how the best interests hardly can be understood as a universal term. The best interest of the child is a normative concept that will be characterized by the norms in a given society. Therefore, the best interest of the child must be understood as a term, which is socially- and discursively constructed. I have based the study on Kenya to see how child welfare workers in the Kenyan culture understand the best interest of the child. The Research question is: What sort of understandings and justifications are significant when the child welfare workers in Kenya talk about the child's best interests? The empirical material consists of two focus group interviews with master students and orphanage staff in Kenya. The theoretical perspectives, and previous research is helping to shed light on the understandings and justifications child welfare workers use when they talk about the best interest of the child. In the analysis the concept of discourse I used as an analytical term. The understanding is based on the fact that within any society, there are some limits for what type of language that is legitimate and normal, which tells us something about the social practice in which discourses are created and maintained. When one is concerned with discourse is the basic purpose to find out how the Kenyan child welfare workers portray their surroundings and the social consequences for the child best interest discourse. The study will be based on a socio-cultural perspective, in that I emphasize the Kenyan child welfare worker's experiences and explanations. It turns out that changes of direction towards a more individualistic vision can be seen as the child is given more rights, while it may lead to a deprivation of the community's collective responsibility for the child. To understand the child's best interests in Kenya, one must both see it through a collectivist and individualistic values. In some contexts, individualistic understandings will be more prominent, and the child's rights and needs are emphasized. Elsewhere the collectivist values are dominating, such as when it comes to the extended family commitment to take responsibility for orphans. The study also shows that it is impossible to disregard gender when to understand the child's best discourse in Kenya.

Emneord

Permanent URL

  • http://hdl.handle.net/10642/2756