Veve ord, lese bilder : om visuell kommunikasjon og visuelle retoriske virkemidler

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for estetiske fag

Document type

Description

Master i formgiving, kunst og håndverk

Abstract

I masteroppgaven Veve ord, lese bilder – om visuell kommunikasjon og visuelle retoriske virkemidler bruker jeg fotografiet som utgangspunkt for billedvev og stiller spørsmålet om hvordan jeg med visuelle retoriske virkemidler kan tydeliggjøre budskapet. Retorikk har sin opprinnelse i antikken og handler om hvordan man med ulike appellformer kan fremsette troverdige argumenter og bevege folk til handlig slik at avsenderen fremstår som troverdig. Det er den hensiktsbestemte bruken av appellformer som gjør ytringene til retorikk. Det var først på 1970-tallet at det visuell ble akseptert som en del av retorikken. Bildet har fått en stadig mer sentral rolle og i dag møter vi fotografier over alt og hele tiden. Reklamefolk bruker aktivt visuell retorikk når de skaper bilder for å overbevise og fremme salg og forbruk. Jeg mener derfor at dagens mennesker har behov for å forstå noe om bildenes retorikk og påvirkningskraft fordi vår visuelle kultur er knyttet til verdier og identitet. I oppgaven vil jeg prøve ut om visuelle retoriske virkemidler også kan brukes i et kunstnerisk uttrykk som skal formidle budskap. Metoden jeg bruker er forankret i en metodetradisjon for det kunstfaglige feltet. I de visuelle retoriske analysene av de praktiske utprøvingene tar jeg utgangspunkt i virkemidler som er brukt for å argumenterer for bevaring av bygninger som har kulturhistorisk verdi og at utforming av bokvalitet kan ha påvirkning på tilhørighet og identitet. Et bilde kan ha ulike retoriske kvaliteter som formale og tropologiske kvaliteter, retoriske funksjoner og grad av mediert evidentia, dvs. opplevelse av virkelighet og det visuelles persuasive egenskaper. Målet med oppgaven er å prøve å utvikle en metode som kan brukes til å analysere bilder før vevingen tar til. Undersøkelsen viser at bruk av visuelle retoriske virkemidler øker fokuset på budskapsproblematikkens hva, hvorfor, og hvordan, dvs. hva bildet inneholder, hvorfor de ulike virkemidlene er tatt i bruk og hvordan de virker. Derfor kan en systematisk bruk av konkrete visuelle retoriske vurderingskriterier føre til en bevisstgjøring som øker mulighetene til å tydeliggjøre budskapet i billedvev. Den viser også at budskapet kan fremkomme tydeligere fordi trekk i bildet kan vekke resonans. Det er av vesentlig betydning fordi betrakteren da kan skape argumentet og bli selvoverbeviser. Målet med oppgaven er også å løfte frem kvinners tekstile budskapsformidling, rette fokuset på tradisjonell billedvev og på den stofflige forlengelsen av bildet som et aktuelt medium også i vår tid. Avslutningsvis rettes oppmerksomheten mot den tradisjonelle billedvevens potensiale i fremtiden og på visuell retorikk som allmenndanning i grunnskolens Kunst og håndverk.
In the Master Thesis "Weaving words, reading images – visual communication and visual rhetoric strategies" I employ the photography as a basis for creating patterns for tapestries to investigate and try out how the message in a tapestry may be made clearer. Rhetoric originates from Antiquity and deals with employing differing appeal strategies to make the sender of the message and his arguments credible and make people act according to the message. It is the intentional use specific of appeal forms that transform statements to rhetoric. Before the 1970s, visual statements were not accepted as rhetoric. Since then the use of images have played an increasingly central role and today we face photographic images everywhere we go and at all times. Advertising and public relations agencies actively employ visual rhetoric to influence public opinion, promote products, politics etc. We need to acquire a basic understanding of the rhetoric of images and the influence of images as our visual culture is based on values and identity. In this thesis, I shall examine if visual rhetoric strategies also can be employed in an artistic expression to promote a message. The method I use is founded on a traditional method for analysing art. For the practical try outs I have employed visual rhetoric theory. In my try outs I employ visual rhetoric strategies to argue for conservation of buildings which have culture historical value and to argue that the planning and design of a housing project may influence the affinity and identity of its dwellers. An image may have different rhetoric qualities as formal and tropological qualities, rhetoric functions degrees of mediated evidential i.e. experience of reality and visual persuasive properties. The aim of the thesis is to develop a method that may be used for analysing the image, i.e. the tapestry pattern, before committing it to the weaving process. The investigation demonstrates that use of visual rhetoric strategies does direct focus to the essentials of the intended message; what is in the image, why the different elements have been used and how they work. Thus, systematic use of concrete visual rhetoric criteria for evaluation of the image may enable the artist to create a stronger message in the tapestry. The study also demonstrates that the message can become more distinct because the message is introduced in a manner that prompts the interest of the viewer. That is of great importance because he may create his own argument for accepting the message. The aim for this thesis is also to promote women textile messages, direct focus on the traditional tapestries and on to the textile extension of the image as a still valid medium. Finally, attention is directed to the future of the traditional tapestry and to the visual rhetoric as a specific subject in the arts and crafts education in the primary school.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/930