Verdige mottakere? En undersøkelse av oppfatninger om enslige forsørgeres økonomi, og holdninger til gruppen som mottakere av velferd

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - Storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i sosialfag

Abstract

Denne masteroppgaven hadde et todelt siktemål. For det første ville jeg kartlegge om enslige forsørgere oppfattes som en gruppe som er særlig utsatt for økonomiske problemer. Dette er relativt til gruppene ungdom, barnefamilier, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger, eldre og arbeidsledige. Videre undersøkte jeg om enslige forsørgere blir prioritert å beskyttes mot kutt i velferdsytelser, blant de samme gruppene. Dette ble undersøkt empirisk ved hjelp av statistiske analyser. Det andre siktemålet var å sette analyseresultatene inn i en større sammenheng, og undersøke hvordan resultatene kan forstås i forbindelse med de sosialpolitiske endringene som har blitt gjennomført overfor enslige forsørgere siden 90- tallet. Overgangsstønaden ble i stor grad brukt som utgangspunkt for dette. Til de empiriske analysene har jeg brukt tverrsnittsdata hentet fra prosjektet Velferdsbarometeret, hvor formålet var å kartlegge holdninger i befolkningen til velferdspolitikk. Analyseresultatene viste at enslige forsørgere var den gruppen som i størst grad ble oppfattet som særlig økonomisk utsatt. Videre viste resultatene at enslige forsørgere i tillegg var den gruppen som ble høyest prioritert blant de ulike gruppene, på spørsmål om hvilken gruppe respondentene ville beskytte mot kutt i velferd. En korrelasjonsanalyse viste få sammenhenger og i de tilfellene det var sammenheng, var resultatene svake. To lineære regresjonsanalyser ble utført, med politisk tilhørighet, kjønn, alder, husholdningsinntekt, partnerstatus og om respondenten var enslig forsørger eller ikke, som forklaringsvariabler. Resultatene viste høyere tilbøyelighet hos de eldre til å ikke oppfatte enslige forsørgere som særlig økonomisk utsatt, men denne sammenhengen var liten. Resultatene viste videre at de som sto til høyre politisk og de som hadde en mer uklar politisk tilhørighet, var mindre tilbøyelige til å ville prioritere å beskytte enslige forsørgere mot velferdskutt. Dette gjaldt også for de med høy husholdningsinntekt. Disse sammenhengene var også svake. De svake resultatene kan tyde på at oppfatningene og holdningene som undersøkes i denne oppgaven, er allmenne for den norske befolkningen. Dette kan tyde på at folk er klar over at mange enslige forsørgere har det vanskelig økonomisk, og at de har en høy status som mottakere av velferdsytelser.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7080