Urinprøver eller relasjon – kanskje begge deler? : en studie av ansattes opplevelser av urinprøvetaking i rusbehandling

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

De aller fleste rusmiddelavhengige som mottar behandling i dag må avlegge urinprøver. Det anses som en del av deres behandling. En kan forestille seg at det er ubehagelig å avlegge en urinprøve, men hvordan oppleves det for de som har som oppgave å ta denne prøven? Selv om det er del av jobben, oppleves dette ubehagelig for mange ansatte innen rusbehandling. Det kan være mange grunner til hvorfor og hvor dette ubehaget kommer fra. Ut i fra ansattes opplevelser av urinprøvetaking, har jeg ønsket å utforske hvordan urinprøvetaking påvirker relasjonen mellom pasient og ansatt. Det empiriske materialet består av 6 forskningsintervjuer med 3 kvinner og 3 menn. De kommer fra ulike steder innen rusbehandlingssystemet og har enten tatt eller tar urinprøver som en del av sitt arbeid. Teorier jeg har brukt fra sosialt arbeid er hentet fra blant annet Judy Kokkin og Ulla Holm. Disse belyser hvordan begreper innen sosialt arbeid kan være med på å forklare urinprøvens påvirkningskraft på både ansatt, pasient og relasjonen dem i mellom. Pierre Bourdieu og Marianne Gullestad, slik jeg tolker dem, belyser at informantenes opplevede ubehag kan springe ut av norsk kultur. Med begreper fra Michel Foucault viser analysen hvordan urinprøven kan ses som et maktmiddel, noe som setter den ansatte i en ubehagelig posisjon som kontroll og maktutøver. Opplevd ubehag fra informantenes side er gjennomgående for hele analysen, samt informantenes meninger om hva som er en god relasjon. Hva en legger i begrepet relasjon viser seg å være av sentral betydning, da det kan være bestemmende for hva en anser som en god og dårlig relasjon, og dermed hvordan urinprøven påvirker denne. Analysen er inndelt i syv temaer: 1) Empati og relasjon, begrep til analyse. 2) Ubehag knyttet til kultur og kontekst. 3) Urinprøven som et maktmiddel. 4) Makt og kontroll versus omsorg og hjelp. 5) Å være profesjonell. 6) Tillit. 7) Det må være rom for at pasientene viser sine symptomer på sykdommen. I disse temaene blir viktige opplevelser omkring urinprøven belyst av teorier og knyttet opp mot hvordan den kan påvirke relasjonen mellom pasient og ansatt. Det kan se ut som om urinprøven har en negativ innvirkning på det mine informanter anser som en god relasjon mellom ansatt og pasient.
The vast majority of addicts who receive treatment today are obligated to take urine samples. It is considered as part of their treatment. One can easily imagine that it is uncomfortable to take a urine sample, but how does it feel for those who must take this test? Although it is part of one's work for those staffing drug treatment programs, it is also experienced as unpleasant by many. There may be many reasons why and where this discomfort is coming from. Using staff members’ experiences as my point of departure, I want in this thesis to explore how urine sampling affects the relationship between patient and staff member. The empirical material consists of 6 research interviews with three women and three men. They come from different locations within the drug treatment system and have either taken or are taking urine samples as part of their work. Theories I have used from social work are taken from writers and practitioners such as Judy Kokkin and Ulla Holm. These illustrate how the concepts of social work can help to explain how urine testing influence both staff members, patients and the relationship between them. Pierre Bourdieu and Marianne Gullestad, as I interpret them, explain that the informants' experienced discomfort may be understood in relation to Norwegian culture. With concepts from Michel Foucault, the analysis shows how the urine sample may be viewed as an instrument of power, which puts the staff member in an uncomfortable position as a performer of control and power. Perceived discomfort from the informant's is consistently throughout the entire analysis, as well as the informants' opinions about what constitutes a good relationship. What the term relationship proves to be is of central importance, as it may be decisive for what one considers good and bad relationship, and how this affects the urinary sample. The analysis is divided into seven themes: 1) Empathy and relationship, concepts for analysis. 2) Discomfort related to culture and context. 3) The urine test as an instrument of power. 4) Power and control versus care and assistance. 5) To be a professional. 6) Trust. 7) There must be room for the patients show symptoms of their disease. In these themes, important experiences about the sample is enlightened by theories and linked to how it may affect the relationship between patient and employee. It appears that the sample has a negative impact on what my informants consider to be a good relationship between employee and patient.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1317