Ungdomsgruppa - ressurs eller smittefare? : et læringsteoretisk perspektiv på institusjonsbehandling av ungdommer med rus- og atferdsproblemer.

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

UNGDOMSGRUPPA - RESSURS ELLER SMITTEFARE? Et læringsteoretisk perspektiv på institusjonsbehandling av ungdommer med rus- og atferdsproblemer. Temaet i studien er ungdommers læringsprosesser i løpet av et års rusbehandling, og hovedfokuset ligger på deres gjensidige påvirkning av hverandre under oppholdet. Valget av tema har sitt utspring i kritikken mot institusjonsbehandling der en har vektlagt den negative påvirkningen ungdommer med rus- og atferdsvansker har på hverandre, og ofte beskrevet institusjoner som læringsarenaer for kriminalitet og rusatferd. Kritikken fremhever læringsprosesser som går i motsatt retning av det normative oppdraget, som er å kvalifisere ungdommene til å mestre hverdagen og leve i tråd med samfunnets verdier. Konteksten for denne studien er en ideell stiftelse som driver flere barnevernkollektiv. Stiftelsens formål er å rehabilitere ungdommer med rus- og atferdsproblemer, og virksomheten har sitt utgangspunkt i bo- og levefellesskapet. Studien har et kvalitativt design. Det teoretiske perspektivet er situert læringsteori, et perspektiv som tar utgangspunkt i at personer til enhver tid befinner seg på et spesielt sted i en samfunnsmessig praksis. Perspektivet forstår læring ut fra deltakelse i forskjellige praksisfellesskaper, og understreker at læringens retning kan variere. Det er forbindelsen mellom de praksisfellesskaper ungdommene beveger seg i og den enkeltes anvendelse av disse, som er fokuset i analysene. Utgangspunktet for studien er at et fellesskap med andre i samme situasjon både kan være en svakhet og en styrke for den enkeltes behandling. Formålet med studien er å synliggjøre hvilke aspekter ved ungdomsgruppa som fremmer eller hemmer ønsket utvikling. Studien viser at hvilke praksisfellesskaper som utvikler seg og etablerer seg i ungdomsgruppa har stor betydning for den enkelte ungdoms læringsprosesser. Læringens retning avhenger av de praksisideologier som er gjeldende, styrken til deltakerne og posisjoneringen til den enkelte. Den største faren for negativ læring er at rusverdenen får flytte inn å etablere seg i kollektivene. Er engasjementets retning i praksisfellesskapet derimot positivt er det flere aspekter ved ungdomsgruppa som fremmer positiv læring hos den enkelte ungdom. Ungdomsgruppa representerer da både en grensepraksis som tilbyr den enkelte en tilhøringhet og deltakelse som muliggjør avstandstakning fra destruktive miljøer og et møtested for kollektiv megling. Dette gjør ungdomsgruppa til en læringsarena der den enkelte kan korrigere og øke innsikten imellom eksisterende koder i prososiale jevnaldermiljøer og egen atferd. De erfarne ungdommene representerer her et viktig element i motivasjons- og erdringsarbeidet. Samtidig viser studien at retningene som karakteriserer ungdommenes læringsbaner er ambivalente og at det positive engasjementet i ungdomsgruppa dermed er sårbart.
THE YOUTH PEER GROUP – RESOURCE OR DANGER OF INFECTION? A learning theoretical perspective on residential treatment of youth with drug and behavioural problems. The topic of this study is young people’s the learning processes during a year of treatment for problems with substance and behaviour disorders. The he main focus is on their mutual influence on each other during the sojourn. The choice of topic is based on the critique of residential treatment which has emphasised the negative impact youth with drug and behavioural problems have on each other, as residential institutions often are described as arenas for learning crime and drug behaviour. This critique put the emphasis on learning processes that goes against the normative task of making the youth qualified to cope with everyday life and live in line with the values of society. The context of the study is a charitable trust running several child protection residential care institutions. The aim of the Trust is to rehabilitate young people with drug and behavioural problems based on communal living. The study has a qualitative design. The theoretical perspective is situated learning theory. This perspective takes its point of departure in that people at any time is situated in a particular place in a social practice. Learning is understood through participation in different communities of practice and the direction of the learning may wary. The focus in the analysis lie in the intersection between the communities of practice the youth move through and how each individual utilise these. The starting point for the study is that being in a community with others in similar situation may be both a strength and a problem for the individual’s rehabilitation. The aim is to make visible which aspects with the peer group promote or hamper wanted development. The study shows that the kind of communities of practice that is developed and established in the youth group has great influence for the individual youth’s learning processes. The direction of the learning depends of which ideology of practice that are present, the individual strength of the participants and how the individual is positioned. The greatest danger for negative learning is that the world of drugs may e allowed to move in and establish itself in the residences. However, if the direction of the engagement in the community of practice is positive, the peer group promote positive learning for the individual youth. The peer group then represents both a boundary practice offering the individual belonging and participation which allows for taking a stand against destructive environments and a meeting point for collective mediation. This makes the peer group an arena for learning where the individual may adjust and increase the insight between existing codes in prosocial peer groups and their own behaviour. The experienced youth represents an important element in the work for motivation and change. At the same time the study shows that the directions characterising the youth’s learning paths are ambivalent so the positive engagement is vulnerable.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/268