Ungdom og kritisk refleksjon relatert til kroppsidealer som fremstilles på Instagram: Et tverrfaglig gruppearbeid i tiende klasse.

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i skolerettet utdanningsvitenskap

Abstract

”Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg” (Regjeringen.no, 2016). Ungdom bruker flere timer på sosiale medier hver eneste dag (Bakken, 2017). På sosiale nettverkssider som Instagram blir ungdommer eksponert for blant annet kroppsidealer. Mediene kommer med et budskap om hvordan man bør og skal se ut (Engelsrud, 2006). Studier viser at ungdommens møte med kroppsidealer på sosiale medier kan ha negative konsekvenser for forholdet til egen kropp. Barn og ungdom gir selv uttrykk for at utfordringer de møter i hverdager er vanskelige å håndtere (LNU, 2017a). På bakgrunn av aktuelle samfunnsutfordringer, skal skolen legge til rette for de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Denne oppgaven tar utgangspunkt i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Ungdommer forteller at de ser seg selv ut ifra de medieskapte idealene, men det mangler gode svar på hvordan skolen kan møte denne utfordringen (LNU, 2017a). Oppgaven tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv på kropp, og post- strukturalismens forsøk på å synliggjøre hvordan mennesker konstruerer seg selv i henhold til det settet med verdier og meninger som sirkulerer i samfunnet. Kroppen blir i et sosialkonstruktivistisk perspektiv ansett som påvirket og konstruert av sosiale krefter (Shilling, 2003). Det er en kulturs enighet om hva som er attraktivt, som blir ansett for å være et kroppsideal (Wichstrøm & Kvalem, 2007). Interessen for kroppen er ikke ny, men tilgangen til medier som kommer med et budskap om hvordan kropper bør se ut, har økt betraktelig (Shilling, 2003). Mediene spiller en sentral rolle i hva som ansees som attraktiv (Wright, 2003). De som blir sett på som å ha idealkroppen, er videre med på å definere hva som blir ansett som menings- og verdifullt (Winther Jørgensen & Phillips, 1999). Det er dette post- strukturalismen forsøker å synliggjøre: hvorfor noen får en stor definisjonsmakt, og hvordan dette påvirker mennesket (Wright, 2003). Media har er utvilsom stor påvirkning på hvordan ungdommer tenker om seg selv, og flere studier viser en misnøye med egen kropp som en følge av eksponering av kroppsidealer i mediene (Holmqvist Gattario, 2013). Instagram presenterer ofte en idealiserte versjon, der de fleste bildene kun er de mest attraktive (Fardouly & Vartanian, 2016). I studier om bruken av Instagram, kommer det blant annet frem at effekten kan være et negativt syn på egen kropp (Brown & Tiggemann, 2016). Tall fra Ungdata viser at det er en sammenheng mellom hvor mye tid som blir brukt foran skjerm og psykisk plager (Bakken & Andersen, 2015). Studier som viser til den negative påvirkningen sosiale medier har på ungdoms forhold til egen kropp, og tall fra Ungdata, peker på et behov for endring. På bakgrunn av blant annet dette, skal de tverrfaglige temaene livsmestring og helse inn i skolen. Her vektlegges viktigheten av at elevene reflekterer kritisk rundt kroppsidealer, der idealene må utfordres og diskuteres. Men det finnes få gode svar på hvordan dette kan gjøres (LNU, 2017a). Dette prosjektet forsøker å gi et forslag på dette. En klasse på tiende trinn ved en skole på Østlandet har gjennom tre undervisningstimer arbeidet med et tverrfaglig gruppearbeid, med pensum hentet fra norskfaget, og et tema som er relatert til kroppsøvingsfaget. Hensikten med prosjektet var å se om gruppearbeidet kunne føre til kritisk refleksjon relatert til kroppsidealer på Instagram. Aksjonsforskning ble anvendt som forskningsstrategi, der elevene arbeidet med bilder hentet fra Instagram. En endring i tanke- og handlemåte er sentralt i aksjonsforskning (Tiller, 1999). Funnene fra datainnsamlingen viste at gruppearbeidet førte til en endring hos noen av elevene, der de mente at prosjektet blant annet hadde ført til; en større skepsis over bilder på Instagram og at ikke alt man ser nødvendigvis er ekte, en større bevissthet på hva man blir påvirket av og en bevissthet på at det kan inneholde skjult reklame. Prosjektet viste blant annet at elevene evnet å vurdere forutinntatte antagelser og innhold i ny og gammel kunnskap. Dette er blant evner som karakteriserer et kritisk reflektert nivå (Dahl & Alvsvåg, 2013). Gruppearbeidet førte imidlertid ikke til at alle i klassen reflekterte kritisk over temaet.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6242