Ulike ungdomsliv? - En kvantitativ studie av psykiske helseplager blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. Masteroppgave, studieretning

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å undersøke psykiske helseplager blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn. Følgende problemstilling er valgt for å undersøke dette; Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for psykiske helseplager? Spiller kjønn den samme rollen for psykiske helseplager blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn? Bakgrunnen for masterprosjektet er den økende forekomsten av psykiske helseplager blant ungdommer, der jeg ønsker å se på hvilke sammenhenger det er mellom psykiske helseplager, kjønn og betydningen av å ha norsk- eller innvandrerbakgrunn. I forskningslitteraturen finner man en rekke studier som peker i retning av at jenter har et høyere nivå av psykiske plager, sammenlignet med gutter. Blant annet viser den nyeste NOVA-rapporten (2015) at det er en markant økning i omfanget av psykiske helseplager de siste tjue år. I 1996 rapporterte en av ti ungdommer for høyt nivå av plager, mens i 2015 økte andelen til en av fem ungdommer med høyt nivå av psykiske plager. I Oslo skiller ungdommene seg noe ut på omfanget av psykiske plager. Ungdom i Oslo rapporterer generelt for et høyere nivå av psykiske plager sammenlignet med resten av landet. Rapporten viser også at jenter rapporterte for et høyere nivå sammenlignet med guttene. Samtidig er Oslo en by med store variasjoner, med blant annet økt befolkningsvekst blant innvandrere. På bakgrunn av dette er det interessant å undersøke eventuelle helse- og kjønnsforskjeller blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. Ettersom denne oppgaven har den hensikt å undersøke helseforskjeller mellom sosiale grupper, er det nødvendig med et stort utvalg. Det er derfor valgt å benytte et kvantitativt design, og datagrunnlaget for denne oppgaven tar utgangspunkt i Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015. Det teoretiske rammeverket for oppgaven har primært en sosiologisk forankring, med vekt på modernitet og individualisering. Dette blir benyttet som bakteppe for diskusjon med fokus på samfunnsutvikling og psykisk helse. Resultatet for den bivariate analysen viser at jenter har et høyere nivå av psykiske plager, sammenlignet med gutter. Den multiple regresjonsanalysen viser at blant ungdom med innvandrerbakgrunn har botid en sammenheng med omfang av psykiske plager. For å undersøke om kjønn har samme rollen for psykiske helseplager blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn ble det satt inn et samspillsledd. Dette resultatet viste at jenter med innvandrer har noe lavere nivå av psykiske helseplager. Blant jentene med kortest botid viste analysen omtrent en halvering av omfanget med psykiske helseplager.
This dissertation aims to explore mental problems and suffering among young people with and without immigrant background. The following research question has been chosen to examine this; What significance does an immigrant background have with regards to psychological distress? Does gender play the same role with regards to health problems among youths with and without immigrant background? The background for this master’s dissertation is the increased prevalence of psychological distress among young people, and I want to look at possible connections between psychological distress, gender and whether or not an immigrant background is significant in this regard. The research literature includes several studies that point in the direction of girls having a higher level of psychological distress compared to boys. The most recent NOVA-report (2015) shows that there is a marked increase in the degree of mental problems the last 20 years. In 1996, one in ten young people reported a level of distress that was too high, while in 2015 the ratio increased to one in five young people with a high level of psychological distress. In Oslo, the young people stand out to some extent with regards to the prevalence of psychological distress. Youths in Oslo reported a generally higher level of psychological distress compared to the rest of the country. At the same time, Oslo is a city with big variations, and with increased population growth among immigrants. Based on this it is interesting to look into potential differences between health and gender among young people with and without an immigrant background. As this dissertation aims to investigate health differences between social groups, it necessitates a large selection. A quantitative design has therefore been chosen, and the data that is the basis for the thesis takes the «Ung i Oslo»-survey from 2015 as its point of reference. The theoretical framework for the dissertation is primarily rooted in sociology, but has a focus on modernity and individualisation. This is used as a backdrop for discussion, which focuses on societal development and mental health. The result of the bivariate analysis shows that girls have a higher level of psychological distress compared to boys. The multiple regression analysis shows that among youths with immigrant background, the length of stay is connected to degree of psychological distress. To examine whether gender plays the same role concerning psychological distress among youths with and without immigrant background an interaction-effect was used. The result showed that girls from immigrant background has a slightly lower level of psychological distress. Among the girls with the shortest length of stay, the analysis showed a halving of the scope of mental illness.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3420