Uformelle vurderingsprosesser blant barnevernets saksbehandlere - En kvalitativ studie av prestisjekjennetegn i barnevernet

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg utforsket noen uformelle aspekter ved barnevernets kultur. Det er gjort med utgangspunkt i saksbehandleres uoffisielle vurderinger av barnevernets saker, med vekt på hvilke prestisjekriterier som kommer til uttrykk i de aktuelle sakene. Barnevernsaker er et nøkkelbegrep innenfor barnevernets virke og brukes om barn og familier som er i kontakt med barnevernet. Med datamateriale fra seks fokusgruppeintervjuer har jeg undersøkt saksbehandleres felles, delte, oppfatninger og hva som er prestisjerelaterte kjennetegn ved sakene. Jeg bruker prestisje som et analytisk begrep, og jeg benytter meg av prestisjebegrepet slik det er blitt brukt av sosiolog Dag Album (1991 og Album & Westin 2008) om sykdommers prestisje. Prestisje betyr noe av det samme som anseelse og gjelder ulikhet i vurderinger som gjenspeiler felles rådende oppfatninger (Album 2010). Studien er inspirert av Albums undersøkelser om sykdommers prestisje. Med utgangspunkt i 38 forskjellige sykdomstilstander har han og de andre undersøkt hvordan prestisjehierarkier oppstår, vedlikeholdes og endres. Undersøkelsene har vist at det er store prestisjeforskjeller mellom sykdomstilstander, og sykdommer kan rangeres i et prestisjehierarki etter bestemte vurderingskriterier og kjennetegn. Jeg benytter Michael Lipskys (2010) bidrag om bakkebyråkratiet for å belyse trekk ved byråkratiske organisasjoner, saksbehandlernes arbeidshverdag og mestringsstrategier for å forstå hva prestisjekjennetegnene og prestisjevurderingene settes i sammenheng med. Med dette rammeverket har jeg analysert fram flere prestisjekjennetegn som er med på å tilkjenne barnevernssaker forskjellig prestisje. Disse kjennetegnene kan være prestisjedempende og prestisjefremmende. For å analysere fram kriteriene har jeg tatt utgangspunkt i foreldrekonfliktsaker og akuttsaker. Et sentralt funn i analysen er at foreldrekonfliktsaker oppfattes som grensesaker, og at det i seg selv er et viktig prestisjedempende kjennetegn. I behandlingen av disse sakene kommer det fram at uavklarte institusjonelle rammer, utfordringer med å skape klare problemidentiteter og spesifikke egenskaper tillagt klientene selv, er andre prestisjedempende kjennetegn. Analysen viser at akuttsakene er høyt rangert og at prestisjen knyttes til den akutte situasjonen. Prestisjen kobles her til saksbehandlernes opplevelse av spenning og den undersøkende og beslutningskraftige rollen som de kan innta i disse situasjonene. Analysen får samtidig fram at saksbehandlerne oppfatter endring hos klientene som et høyt verdsatt mål, og at deres opplevelse av arbeidsfellesskap og mestringsfølelse er prestisjefremmende kjennetegn. Samtidig viser analysen at det er delte oppfatninger om akuttsakene generelt. Flere tar avstand fra akuttplasseringene med spørsmål om den slags tiltak er til barnets beste. Analysen viser videre at saksbehandlerne skiller mellom høyt og lavt rangerte arbeidsoppgaver. Studien får også fram at barnevernssaker ikke lar seg hierarkisere i et prestisjehierarki på lik linje med sykdomstilstander.
The main aim of this master thesis has been to explore the informal aspects of child welfare culture. I have done this on the basis of informal assessments and evaluations among the child protective workers with an emphasis on prestige criteria expressed in the child care cases. A case is a key concept in child welfare work. Cases is used and is used Using data from six focus group interviews, I have taken a closer look at the shared perceptions among the child protective professionals and what the prestige-related characteristics of the cases are, and how they are examined. My study is based on sociologist Dag Album’s (1991) and Album & Westin (2008) surveys of diseases, prestige and prestige hierarchies. Based on how doctors ranked 38 different diseases, they examined how prestige hierarchies occur, maintain and change. Their surveys show that diseases were clearly ranked according to prestige. I use prestige as an analytical concept. The meaning of prestige is similar to reputation or standing, and revolves around inequalities in assessments that reflect prevailing perceptions (Album 2010). I use Michael Lipsky’s (2010) theory, the work of street-level bureaucracy to illuminate some informal aspects of the bureaucratic organizations, the professionals’ work situation, the conflict of professional role expectations with administrative policies and how these bureaucrats cope with demands in their job to understand their value-judgments and what prestige is associated with. By means of this framework, I have analyzed several prestige criteria; prestige – enhancing and prestige - inhibitory characteristics, and how the cases are given different prestige according to these criteria. To analyze these criteria I have investigated parental conflict cases and acute cases. A key finding of the analysis is that parental conflict cases are perceived as a boundary category, which is an important prestige reducing characteristic. It is further revealed that the professionals’ challenge to structure their relationship with the clients and specific characteristics attributed to the clients themselves represent other prestige - inhibitory characteristics. The acute cases, on the other hand, are highly ranked. Here, the analysis shows that the prestige is attached to the acute situation in itself. The prestige is related to the experience of excitement and the possibility for the child protective workers to take on an investigating and powerful decision-making role in these situations. The analysis also shows that child protective professionals perceive changes in clients as a highly valued goal. Their experience of collaboration and sense of empowerment are prestige- enhancing criteria. However, child protective professionals also criticize their own practice, questioning whether acute removals are in the best interest of the child. Further the analysis indicates that child protective professionals distinguish between high- and low - rated job assignments. The study also reveals that child care cases can’t be informally ordered in a prestige hierarchy in the same manner as a prestige hierarchy of diseases.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/4269