Tekstilt verkstedarbeid : co-design i språkopplæring av innvandrerkvinner

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for teknologi, kunst og design

Document type

Description

Master i formgiving, kunst og håndverk

Abstract

Masteroppgaven er basert på en undersøkelse i Skole- og Tekstilverkstedet (Tekstilverkstedet) som er et språkopplæringssenter for minoritetskvinner. Tekstilverkstedet ligger i Alna bydel i Oslo, som har en stor andel av minoritetsspråklige kvinner. Gjennom praktisk arbeid får de kvinnelige deltakerne språktrening. De designer og syr klær i samarbeid med lærere som har bakgrunn fra tekstildesign. Produktene de lager selges videre på eksterne salgsutstillinger eller egne høst- og vårmarkeder i Tekstilverkstedets lokaler. Jeg ble kjent med Tekstilverkstedet da jeg tok min faglæreutdannelse og hadde praksis der i fire uker. Praksiserfaringene som faglærerstudent dannet grunnlag for å gjøre en undersøkelse i Tekstilverkstedet. Det var en stor utfordring å undervise i tekstil og søm for fremmed-språklige når jeg selv ikke hadde noe erfaring med språkopplæring. Det lå store utfordringer i å jobbe med et tekstildesignprosjekt i fellesskap med andre og drive dette fremover. Dette er utgangspunktet for masteroppgaven. Målet har vært å synliggjøre hvordan lærerteamet ved Tekstilverkstedet jobber med utvikling av design sammen med språkelevene og hvordan designprosesser drives fremover i fellesskap. Det har også vært et mål å fremheve hvorfor de har valgt å drive med kombinasjonen av språkopplæring, tekstildesign og søm. Tekstilverkstedet bruker intuitive og eksperimentelle arbeidsmetoder når de jobber med deltagende designprosesser, eller co-design som jeg har valgt å bruke. Intuitive og eksperimentelle arbeidsmetoder kan egne seg når man skal engasjere til samtaler for å få brukt det norske språket. Jeg har blant annet sett at trykking på metervare eller å bearbeide maskinstrikket metervare for toving er egnede teknikker i denne sammenheng. Da jobber deltakerne ofte to eller tre sammen i et team og man blir nødt til å snakke sammen for å diskutere hva som passer sammen eller ikke. Undersøkelsen har blitt belyst og drøftet ut i fra Etienne Wengers sosiale læringsteori praksisfellesskap og jeg har valgt å benytte co-design for å beskrive praksisfellesskapet i Tekstilverkstedet. Det praktiske arbeidet som leveres sammen med masteroppgaven er basert på en workshop jeg gjorde med noen få av deltakerne i Tekstilverkstedet. Dette arbeidet dannet grunnlag for egen designutvikling og som vises som en del av eksamensutstillingen. Målet med workshopen var å bli kjent med de utfordringene lærerne står ovenfor i en co-designprosess slik at det var lettere å drøfte resultater av undersøkelsen.
My master thesis is based on an enquiry in Skole- og Tekstilverkstedet, from now on The Textile Design Studio, which is a language training center for women with minority language background. This center is situated in a part of Oslo with a significant number of people of minority language. Through practical work in textile materials the women are trained in the Norwegian language. They design and make clothes under guidance from teachers that are trained in textile design. All the products they produce are sold in external sales exhibitions or in the centers own market. I was a trainee at this Textile Design Studio for four weeks. My experiences from these weeks formed the basis for my master thesis. It was challenging to teach in textile and sewing for non-native speakers since I myself had no experience in language training. I also faced challenges in working inside a textile project in a team and help pushing the project forward. The intention has been to show how the teachers at The Textile Design Studio worked with design development with their language students and how they jointly push the design processes forward. My aim has been to examine why they have chosen to combine language training with textile design and sewing. The Textile Design Studio employs intuitive and experimental work in the co-design processes (Sanders & Stappers, 2008). These methods are practical when engaging in discussions in order to speak Norwegian. I have seen that block printing on yard goods or processing machine-knitted yard goods for felting are among the appropriate techniques in this connection. The participants often work two or three together in a team and they have to talk together in order to discuss what fits and what does not. These women’s practice has much in common with Etienne Wenger’s social theory of learning; communities of practice (Wenger, 1998). Their co-design is a point of departure for a discussion on communities of practice in textile studio work. The practical work that I will present together with my thesis is based on a workshop I had with some of the students at The Textile Design Studio, and the workshop production also formed the basis for my own design. The objective of the workshop was to familiarize myself with the challenges that teachers face in a co-design process, which would facilitate the written communication and discussions regarding the reflections in this master thesis.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1362