Teknologiske arbeidsprosesser inn i grunnskolen, Lego RoboLab som pedagogisk verktøy

Author(s)

Publication date

2007

Series/Report no

MAYP;2007

Publisher

Høgskolen i Akershus

Document type

Description

Master i yrkespedagogikk

Abstract

Denne oppgaven dreier seg om å legge til rette for læringsverktøyet Lego RoboLab i grunnskolens opplæring innen teknologi, og undersøke om læringsverktøyet passer inn i lærernes arbeid med opplæring. Denne oppgaven har Teknobuss prosjektet, lærere, elever, teknologi, Lego, Piaget og Dewey, som sentrale temaer. Formålet med oppgaven har vært å utvikle et lærerkurs og lærerseminar for å vekke interessen blant grunnskolelærere for læringsverktøyet Lego RoboLab, og etterpå undersøke deres bruk og mening om dette. 36 lærere deltok på seminarene og 8 lærere deltok på et kurs som ga 10 studiepoeng som ble arrangert i løpet av 2006. Som teoretisk forankring brukes Jean Piagets konstruksjonisme, og John Deweys problemløsende metode med ”learning by dooing” som et bakteppe for opplæringen som er beskrevet i oppgaven. Forskingsmetodene i oppgaven er basert på tre forkjelige metoder; kvantitativ spørreskjema for alle seminardeltakerne, intervju av tre lærere, og analyse av eksamensoppgavene til sju av kursdeltakerne. Disse tre undersøkelsene som bygger på hverandre tenkes å gi en indikasjon på hva lærere mener om Lego RoboLab som pedagogisk verktøy. Forskningsspørsmålene som undersøkelsene prøver å finne svar på og som teorien bygger opp om er: Er Lego RoboLab relevant i forhold til læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hvordan passer Lego RoboLab inn i opplæringen? Hvilke opplæringstemaer og oppgaver ønsker disse lærerne? Hvordan blir Lego RoboLab brukt i grunnskolen? Hvordan gjøre lærerne kjent med opplæringsmetoden? Etter å ha analysert og diskutert resultatet av empirien som undersøkelsene viste har jeg kommet fram til følgende konklusjoner: Lego RoboLab er relevant i forhold til læreplanverket for kunnskapsløftet, og kan brukes til å dekke flere spesifikke læreplanmål, og da spesielt innen naturfag. Respondentene på spørreundersøkelsene sier at Lego RoboLab er relevant for deres eget arbeid med opplæring forutsatt at enkelte rammefaktorer som utstyr og kurs er på plass. De tre intervjuede lærere sier at de vil bruke Lego RoboLab, eller få det til å passe inn i undervisningen, også her under forutsetning av at utstyret kan fremskaffes. Fire av lærerne som gjennomførte kurset med etterfølgende eksamen viste hvordan de brukte Lego RoboLab i praksis, og beskriver hvordan de vil bruke det i fremtiden. Lærerne ønsker seg noe mer enn bare de oppgavene som er beskrevet i byggeveiledningen som følger med Lego RoboLab. De er klar for noe mer, og det her ideen om arbeidsoppgaver fra industrien kommer inn. Det å knytte nærmere kontakt med lokalt arbeidsliv for å analysere arbeidsprosesser og la disse danne grunnlaget for prosjektoppgaver i skolen med Lego RoboLab som verktøy. Lego RoboLab blir brukt til en viss grad, men de trenger utstyret, og etterspør kurs og litteratur. For å gjøre lærere kjent med Lego RoboLab så må de selv få prøve dette ut i praksis, både alene på kurs og sammen med elevene i praktiske prosjekter. Ved fremtidige kurs er det å ha utstyret en vesentlig rammefaktor. For at lærerne skal bli kjent med Lego RoboLab som et læringsverktøy må de ha tilgang til utstyret. Det å delta på kurs uten å ha Lego RoboLab eller mulighet til å kjøpe inn er lite effektiv bruk av kursresurser. Ingen av de intervjuede lærerne hadde brukt Lego RoboLab etter seminaret. Alle lærerne på kurset hadde brukt Lego RoboLab på egen skole. En annen rammefaktor som lærerne savnet var litteratur med detaljerte oppskrifter om hvordan bygge og programmere. Det er en diskusjon om slik litteratur som lærerne forespør vil bringe ideen videre? Tanken bak det hele er at elevene selv skal konstruere maskinene etter ideer fra lokalt næringsliv, og ikke etter oppskrifter som lærerne gir dem.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1443