Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

Document type

Abstract

This PhD project investigates how central moral concepts apply to the morality of professional roles. The moral language of duty and virtue is commonly invoked to legitimise or criticize the actions and attitudes of agents who hold roles within law, medicine, and other basic social institutions. The fact that these agents hold roles dedicated to key human goods is clearly morally significant. However, it is less transparent how the professional role makes a moral difference. Are professional duties just natural moral duties in a special context? Are professional virtues conceptually different from ordinary moral virtues in important ways? The ambition of the project is to develop a unified account of the normativity of professional roles. It draws on moral, political, and legal philosophy in order to account for how roles can become a source of morally authoritative reasons. The main claim is that professional role morality should be understood on a promise model. Professional duties are grounded in a promissory relation to the public. Contrary to some existing models, professional role morality is neither a direct translation from ordinary moral principles nor internal to professional practice. The moral basis of professional roles is constituted by an agreement with the public, where a commitment to special standards is exchanged for task monopoly. Role requirements have an authority that is largely content-independent by virtue of the public’s promissory claim on the profession. It is argued that this promise model has significant consequences for how we should understand particular moral concepts like supererogation, virtue, and integrity. These concepts are contested in the literature on professional ethics. With the help of the promise model, this project challenges some prevalent views and constructs alternatives. Is there reason to accept the position that professionals are bound by fairness in a way that prohibits them from going beyond their duties qua professionals? What are the implications of the widespread claim that virtue has a unique teleological structure in the professional context? Can professional integrity be sensitive to broad-based moral concerns and still be a distinct virtue?
Dette ph.d.-prosjektet er en undersøkelse av hvordan sentrale moralbegreper kan anvendes på profesjonsroller. Det moralske språket for forpliktelse og dyd blir ofte brukt for å legitimere eller kritisere handlingene og holdningene til aktører som har roller innen lov, medisin og andre viktige samfunnsinstitusjoner. Det er åpenbart moralsk relevant at disse aktørene har roller som er dedikert til grunnleggende menneskelige goder. Men ideen at rollene utgjør en moralsk forskjell trenger nærmere forklaring. Er profesjonsrollens forpliktelser bare vanlige moralske forpliktelser i en spesiell kontekst? Er profesjonsdyder begrepsmessig forskjellige fra vanlige moralske dyder? Ambisjonen til dette prosjekter er å utvikle en enhetlig framstilling av profesjonsrollers moral. Denne framstillingen bygger på moralfilosofi og teorier om politisk og rettslig begrunnelse. Profesjonsroller blir tolket som kilder til moralsk autoritet. Hovedpåstanden er at moralen som styrer profesjonsroller bør forstås i lys av en løfterelasjon til samfunnet. Noen teorier om profesjonsroller påstår at vi bør se profesjonsmoral som en direkte oversettelse fra vanlig moral. Andre bestrider dette og hevder at profesjonsmoralen er avledet fra profesjonspraksisens interne goder. I motsetning til begge disse synene, hevder jeg at vi bør se det moralske grunnlaget for profesjonsmoralen som konstituert av en avtale med samfunnet. I denne avtalen binder profesjonen seg til visse standarder i bytte mot oppgavemonopol. Samfunnet har et løftebasert krav på at rolleinnehaverne oppfyller disse standardene. Dette kravet har en autoritet som er delvis uavhengig av innholdet i kravene. Jeg argumenterer for at løftemodellen har viktige konsekvenser for hvordan vi bør forstå de enkelte moralske begrepene, som supererogasjon, dyd og integritet. Disse begrepene er omdiskuterte i den profesjonsetiske litteraturen. Ved hjelp av løftemodellen utfordrer dette prosjektet noen utbredte syn, og det utvikles alternativer. Er det en grunn til å akseptere påstanden om at profesjonsroller er betinget av rettferdighetshensyn som gjør det umulig å gå utover sin plikt som profesjonsutøver? Hva er implikasjonene av den utbredte påstanden om at dyd har en unik teleologisk struktur i den profesjonelle konteksten? Kan profesjonell integritet bygge på generelle moralske betraktninger og fremdeles være en særegen dyd?

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7153