Strategisk planlegging og forpliktelse i Oslo kommunes bydeler

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Tema og problemstilling: Tema for vår oppgave er forpliktelse til strategisk planlegging i store organisasjoner. Problemstillingen vi har formulert, er følgende: Hvordan påvirker formell strategisk planlegging, medvirkning i den strategiske planleggingsprosessen og organisasjonens størrelse forpliktelse til å gjennomføre den strategiske planen? Formål og bakgrunn: Til grunn for vår oppgave ligger flere tidligere undersøkelser av strategisk planlegging og styring i norske kommuner basert på spørreundersøkelser i 2012 og 2016. Disse undersøkelsene var en videreutvikling av blant annet Poister og Streibs studie fra USA i 2005. Det teoretiske rammeverket vårt tar utgangspunkt i teori om forpliktelse, strategisk planlegging, medvirkning, størrelse og politisk regime. I vår forskningsmodell utgjør forpliktelse til den strategiske planen vår avhengige variabel, og formell strategisk planlegging, medvirkning i den strategiske planleggingsprosessen, størrelse og forskjell mellom bydelens og bystyret politisk regime utgjør våre uavhengige variabler. I tillegg har vi seks kontrollvariabler: politikk, administrasjon ledelse, organisasjonsstørrelse (store og små) og bydelens politiske farge (rød og blå). Metode: Som forskningsdesign har vi valgt en flercasestudie. Vi har analysert dataene med en bivariat fordeling for å finne egenskapene for våre hypoteser. Det gjør vi i to univariate frekvensfordelinger og en krysstabell. Vi har så diskutert hypotesene sett opp mot svar fra intervjuene. Vi har vurdert våre hypoteser og problemstilling og påpekt de viktigste svakhetene i oppgaven. Til slutt har vi påpekt følger for teorien og praksis, og kommet med forslag til ny forskning. Konklusjon: Våre funn tyder på at bydelene i Oslo ser på den strategiske planen som et strategisk verktøy, men fordi respondenter vurderer strategisk plan ulikt med hensyn til hvorvidt de anser den som et politisk dokument,, et administrativt dokument eller et konsensusdokument. De store bydelene ser ut til å ha en større forpliktelse til sine vedtatte strategiske planer enn de små bydelene, uavhengig om bydelsutvalget er borgerlig eller sosialistisk. Vi mener å ha funnet at de bydelene som velger å se på strategisk plan som et konsensusdokument, forplikter seg mer til denne, uavhengig av om respondentene kommer fra politisk eller administrativ ledelse i bydelene.
Theme and research questions: The theme for our study is commitment to the strategic plan in big organizations. The research questions are: “How does formal strategic planning influence involvement in the strategic planning process and how does the organization's size influence commitment to implement the strategic plan?” Purpose and background: The background for our survey is based on several former studies into strategic planning and management in the Norwegian municipalities in 2012 and 2016. These studies were based on replications of a previous survey by Poister and Streibs from the USA in 2005. The theoretical framework of the current study is based on theories on commitment, strategic planning, participation, size and political regime. In our research model, commitment is used as the dependent variable, while formal strategic planning, participation in the strategic planning process, organisation size and differences in the district’s political regime, are defined as the independent variables. In addition, we used six control variables; political and administrative leadership, size of the organization (large and small), and the District political affiliations (leftwing and right-wing). Methods: As research model, we have chosen a multiple case study design. Data from the study was analysed using a bivariate distribution to explore the characteristics of our hypotheses. This is shown in a univariate frequency distribution and a cross table. The hypotheses were further discussed in the light of the answers from the interviews. We have answered our hypotheses and the research questions and highlighted the most important limitations with the study. Finally, we have outlined theoretical and practical consequences and suggested topics for future research. Conclusion: Our findings indicate that the Districts in Oslo regard strategic planning as a strategic tool. However, the respondents regard the strategic plan differently as regards to it being a political, administrative or consensus document. The larger Districts appear to have greater commitment to their adopted strategic plans compared to the smaller Districts, independent of whether the District Council politically affiliates to the left-wing or right-wing. We believe that our findings indicate that the Districts that choose to view the strategic plan as a consensus document are more committed to the plan, independent of whether the respondents come from political or administrative leadership in their respective District.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/6387