Spiritualitet : om å ta vare på og gi rom for spiritualitet som kilde til livsmestring

Author(s)

Publication date

2010

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Document type

Description

Master i barnehagepedagogikk

Abstract

I arbeidet med å forske i ulike menneskers tolkninger av spiritualitetsbegrepet har jeg som Scott (2007) følt at det har vært en kamp med ord, teorier og tanker. Jeg klarte ikke la være å gå bredt ut, selv om innsnevring og tydeliggjøring av tema kunne gjort det mer forståelig for både andre og meg selv. Slik temaet nå framkommer, er det mange tanker som kastes ut og blir svevende. Noen kommer til å bli hengende. Kanskje andre kan fange dem. Hva refererer jeg til ved å ta ordet ”spiritualitet” i min munn? Utvilsomt vil mange assosiere det med religiøsitet, som ”Holy Spirit” eller New age relaterte bevegelser som ofte forbindes med mange ”åndeligheter”. Jeg ønsker å romme religiøse aspekter i begrepet. I rent biologisk forstand, som persepsjoner skapt i menneskets hjerne, kan jeg ikke begrunne spiritualitet. Min vitenskapsforståelse er mer preget av åndsvitenskap, samfunnsvitenskap og psykologi. Som begrep vil spiritualitet romme ulike måter å tolke det på. I oppgaven ønsker jeg å gi rom for kompleksitet og flertydighet. Humanisten Ashby (1999) skriver ut fra et ikke-religiøst livssyn om spiritualitet som personlige menneskelige erfaringer. Han beskriver opplevelser i natur, kunst, musikk og språk som er annerledes, og legger det som grunnlag for å kalle dette spiritualitet. Slike annerledes-erfaringer er vanskelige å finne ord for. Ord avgrenser og forklarer. Øyeblikk av klarhet, forbundet med sterke følelser kan få meg til å spørre om det alene er spiritualitet? For å møte en flerkulturell og flerreligiøs virkelighet, vil oppgaven bære preg av religiøse undringer framfor tydelige avgrensinger. Ved å bruke noen fortellinger forsøker jeg å løse litt opp den mer teoretiske ”kampen” med begrepet spiritualitet. Det latinske ordet spirare (puste) gir in-spira-sjon til å la det bevegelige, levende og frie få rom. Å puste gjør vi alene, fra fødsel til død. Hvor kommer denne pusten fra og hvor stopper den opp? Er livet mer enn et pust, et opphold og en oppgave? Et svar finnes ikke. Men spørsmålet vil jeg ikke unnlate å stille. Kunne det bare vært mer lek, mer estetikk, musikk og mer plass til følelser i språket mitt, som i poesien og sangene, hadde oppgaven sett annerledes ut. Men å forstå språk er mer enn å forstå ord (Bone, 2008). I møter med barn kan en mer musisk forståelse bak eller før ordene gjenspeile en sterk grad av tilstedeværelse. ”Perhaps spirituality could be more playful and less serious”(Bone, 2008). Akkurat det ønsker jeg å streke under, samtidig som jeg lar de melankolske og dypt alvorlige tonene komme til. Det glade, lekende og levende er ikke det eneste aspektet. Markedet presser på og har for lengst funnet ut at her er det penger å tjene. ”Spirituality may be a child´ s birth gift, but it has been sequestered by the consumer markets and then redeployed to lubricate the wheels of a consumer economy” (Bauman, 2007). Menneskers ensomhet og 4 lengsel etter anerkjennelse, felleskap og mening åpner for utnyttelse og manipulering. Makt er ikke et ukjent fenomen, som mennesker bruker og misbruker på mangfoldige måter. Grensene er flytende. Jeg ønsker at oppgaven skal romme de ulike tankene og gi et av mange ulike språk til det vanskelig definerbare. Noen filosofer og mystikere som har vært med å prege mine forståelser har jeg navngitt uten å bruke sitater eller henvisninger til bøker av. (Edith Stein, Martin Buber). Dette lar jeg stå, for å synliggjøre at det er flere som står bak mine ord, som ”snakker” gjennom mine minner og tidligere lesninger. Likedan vil jeg ikke beskrive eller definere alle ord jeg bruker for å holde dem åpne for ulike forståelser. Ordet livsmestring ønsker jeg å la være et uttrykk for en kraft det enkelte menneske er/ kan være i besittelse av. En slik kraft kan være med å gi livet mål og retning, på grunn av og på tross av forhold som møter den enkelte. Det er ikke mulig å snakke om livsmestring uten å vise til det å ikke mestre. Mange faktorer kan forhindre utfoldelsen av den livskraften mennesker har iboende. Jeg skriver ofte ut fra et idealistisk bilde og en drøm om barnehager som kraftfulle møtesteder. I spenningen mellom drømmer og virkeligheter er jeg i oppgaven på leting etter noen måter å tolke livet på. Ved å bruke det kraftfulle ordet spiritualitet, vil jeg forsøke å veve det inn i fortellinger fra barnehager. Det kan handle om å leve livet ut fra de forutsetninger som er gitte og finne hjelp i de redskaper som kan finnes langs veien. Som Askeladden kan det være å plukke opp det man siden får bruk for. Det meste finner barna selv. Voksne har ansvaret for å legge til rette, gi redskaper, åpne dører og være medspillere. Slik kan livsmestring være et felles prosjekt.
By the work of research of the concept of spirituality, in interpretations of several people I have felt, like Scott (2007), that it has been a wrestling with words, theories and thoughts. I could not avoid to go out broadly, even though limitation and distinctness of the topic could have made it more comprehensible for both others and myself. Like the theme appear as now, there are a lot of thoughts throwing out, leaving in the air, being floating there. Some of them are going to stay there. Perhaps somebody other can catch them down. What do I make reference to taking the word “spirituality” in my mouth? Undoubtedly some people will associate it with religiousness, like Holy Spirit or New age related movements who are often connected several spiritualities. I want to contain religious points of view in the concept. I cant agree with a quite biological reason, where spirituality is defined like perceptions created in the brain of man. My understanding of science has more influence from humanities, social science and psychology. As a concept spirituality can give room for lots of ways to interpret. In this assignment I wish to give room for complexity and multiple meanings. The humanist Ashby (1999) write about spirituality from a non-religious outlook on life. He called it experiences of man. He describes experiences in nature, arts, music and language like otherwise, and place the foundation of spirituality like personal experiences of man. Such otherwise experiences are difficult to find words for. Words do limit and explain. Moments of clearness, connected with strong feelings let me ask if this alone can be spirituality? In order to meet a multicultural and multi religious reality, the subject distinctive character of religious wondering instead of evident demarcation. By using stories I try to untie the more theoretical struggle with the concept of spirituality. The origin Latin word spirare ( to breath) give inspiration to let the movable, living and free get room. We do breath alone, from birth to death. Where do this breath come from and where does it come to stop? Is life more than a breath, a stay and a responsibility? There will be no answer. But I cant let it be to ask. If my language could have shown more play, aesthetics, music and place for feeling, like in poetry and songs, this paper would have become another distinctive. But understanding language is more than understand words (Bone, 2008). Meeting children a more music understanding beyond or before words reflect a stronger degree of presence. Perhaps spirituality could be more playful and less serious (Bone, 2008).

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/626