Sosioøkonomiske ulikheter i nordmenns grønnsaksforbruk. En kvantitativ studie av individuelle og miljømessige barrierer for grønnsaksforbruk i ulike sosioøkonomiske grupper

Author(s)

Publication date

2012

Series/Report no

MAEH;2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Sosioøkonomiske ulikheter i grønnsaksforbruk blant nordmenn er veldokumentert. Hva som ligger til grunn for denne ulikheten i kosthold, er imidlertid uklart. Hensikten med masteroppgaven var å beskrive de sosioøkonomiske ulikhetene i voksne nordmenns grønnsaksforbruk, og å undersøke i hvilken grad demografiske faktorer og holdningsutsagn om individuelle og miljømessige barrierer for grønnsaksforbruk var assosiert med utvalgets frekvensinntak av grønnsaker. Masteroppgaven var tilknyttet SIFO-prosjektet HealthMeal. Oppgaven var basert på en kvantitativ web-undersøkelse om fisk og grønnsaker i regi av SIFO. Metoden var statistisk analyse av dette datamaterialet. Spørsmål om frekvensinntak av grønnsaker samt holdningsutsagn som omhandlet barrierer for grønnsaksforbruk ble analysert. Holdningsutsagnene ble kategorisert som henholdsvis individuelle og miljømessige barrierer. Utdanning ble brukt som indikator på sosioøkonomisk status (SØS). Utvalget ble trukket fra et landsrepresentativt Norstat-panel, med en svarprosent på 30 (n=1852). Personer i alderen 20-84 ble inkludert i analysene, gjennomsnittsalder var 47 år. Det ble utført deskriptiv statistikk og bivariate analyser. Det ble foretatt bivariate og multivariat logistisk regresjonsanalyse med den avhengige variabelen ”Spiser grønnsaker daglig” (daglig/ikke daglig). Det var signifikante sosioøkonomiske ulikheter i frekvensinntak av grønnsaker i utvalget. Kjønn (kvinne) og utdanning ut over VGS var signifikante prediktorer for daglig inntak av grønnsaker i utvalget. I den multivariate regresjonsanalysen var fire av 14 utsagn signifikante prediktorer for daglig grønnsaksinntak i utvalget. Av de fire utsagnene var samtlige kategorisert som individuelle barrierer. Holdningsutsagnene forklarte kun en liten del av variansen i utvalgets daglig grønnsaksinntak. For å få ytterligere innsikt i hvordan ulike individuelle og miljømessige determinanter influerer grønnsaksinntak i ulike sosioøkonomiske grupper, er det viktig at den videre forskningen inkluderer begge disse perspektivene. Forståelse for nordmenns matvalg må ligge til grunn for det praktiske folkehelsearbeidet med å utjevne de sosioøkonomiske ulikhetene i grønnsaksforbruket i Norge

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1195