Sensorimotorisk gruppepsykoterapi : en kvalitativ studie av 6 traumepasienters erfaringer

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for sykepleie

Document type

Description

Master i psykisk helsearbeid

Abstract

Hensikt: Formålet med denne studien var å utvikle fordypet kunnskap om traumepasienters erfaringer med den kroppsorienterte behandlingsmetoden Sensorimotorisk gruppepsykoterapi. Dette for bedre å forstå klientenes situasjon og opplevelser med behandlingen. En slik forståelse kan sette behandlere i større stand til å identifisere og adressere sentrale forhold for klientene, og på denne måten kvalitetssikre og forbedre effektiviteten av behandlingen. Teoretisk forankring: Et salutogenetisk perspektiv ble brukt i tolkningen av resultatene. Funnene ble også drøftet i lys av teorien om fellesfaktorer. Metode: 6 traumepasienter ble intervjuet ved hjelp av et semistrukturert intervju, og bedt om å beskrive hvordan de opplevde Sensorimotorisk gruppepsykoterapi. Intervjuene ble transkribert og analysert fenomenologisk, ved hjelp av analysemetoden Systematisk tekstkondensering. Resultater: 5 hovedkategorier ble identifisert: Samstemming, Utfordring, under trygge forhold, Kunnskaping, Utrusting og Nyskaping. Konklusjon: Den kroppslige vinklingen i Sensorimotorisk gruppepsykoterapi ga deltakerne en følelse av overensstemmelse. Dette kan påvirke den terapeutiske alliansen positivt, og dermed behandlingsresultatet. Deltakerne erfarte videre SGP som utfordrende. De fremhevet nødvendigheten av trygge rammer og terapeuter med gode relasjonelle ferdigheter. SGP ga informantene økt forståelse for sin lidelse, noe som førte til opplevelser av universalisering, endringsgrunnlag og håp. Deltakerne opplevde videre å bli utstyrt med konkrete verktøy, som fremmet deres autonomi og håp. Behovet for øvelse i bruk av verktøyene og tid til integrering av ny læring, ble fremhevet. At pasientene opplever at terapeutene gir dem ny forståelse og redskaper kan styrke alliansen og det terapeutiske resultatet. Informantene erfarte SGP som nyskapende. De opplevde å ha fått nytt håp, en mildere innstilling til seg og andre, nye mestringsopplevelser, økt selvivaretakende atferd, samt reduksjon i symptomer på angst, stress og dissosiasjon. Deltakerne opplevde også å ha fått mer energi.
Purpose: The purpose of this study was to gain in-depth knowledge of trauma patients' experiences of the body-oriented treatment method Sensorimotor group psychotherapy. So as to better understand the client's situation and experiences with the treatment method. The hope was, through this knowledge, to help clinicians identify and address key factors for the clients, and further ensure the quality and effectiveness of the treatment. Theory: A salutogenetic perspective was used in the interpretation of the results, as well as the theory of common factors of psychotherapy. Method: 6 trauma patients were interviewed using a semi-structured interview, about how they experienced Sensorimotor group psychotherapy. Interviews were transcribed and analyzed phenomenologically, using Systematic text condensation as method of analysis. Results: 5 main categories were identified: Coherence, Challenge, In a safe environment, The development of knowledge, Empowerment and Innovation. Conclusion: The physical aspect of Sensorimotor group psychotherapy (SGP) seemed to give the participants a sense of coherence. This may have affected the therapeutic alliance positively and as a result also the treatment outcome. On the other hand, participants experienced SGP as challenging. The necessity of a safe environment and therapists with good relational skills were emphasized. SGP gave the informants increased understanding of their disorder, which led to experiences of universalization, development of a basis for change and hope. Participants further experienced gain specific tools, which promoted their autonomy and hope. The need for practice in the use of the tools and time to integrate new learning, were highlighted. When patients feel that their therapists give them new understanding and tools, the strength of the alliance increases, and thus also the therapeutic result. The informants experienced SGP as innovative. They gained new hope, a more lenient attitude toward themselves and others, new experiences of coping, increased self-care, and a reduction in symptoms of anxiety, stress and dissociation. In addition participants also reported that they felt more energetic.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1713