Seksualitet som tema i familieterapi - Selvrapporteringer fra familieterapeuter

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i familiebehandling

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan familieterapeuter forholder seg til temaet seksualitet i par- og familieterapi. Dette ble undersøkt ved å sende en elektronisk spørreundersøkelse til medlemmer av Norsk forening for familieterapi (NFFT). Tidligere forskning på dette temaet har vært gjort i USA ved forskerne Steven Harris og Kelli Wenner Hays som utførte en kvantitativ undersøkelse blant 350 tilfeldig utvalgte medlemmer av den amerikanske familieterapiforeningen. Det er denne spørreundersøkelsen som brukes i redigert utgave i denne undersøkelsen. Deres forskning viser at opplevd kunnskap om seksuelle tema, utdanning innenfor seksualitet og mottatt veiledning innen seksuelle tema predikerer hvor komfortabel man er med seksualitet som tema i terapi. Videre fant Harris og Hays at utdanning innenfor seksualitet og mottatt veiledning innen seksuelle tema, komfort med seksuelle tema i terapi og klinisk erfaring med seksuelle tema predikerer hvor mye initiativ man tar til kliniske samtaler om seksualitet. I denne oppgaven brukes de teoretiske perspektivene salutogenetisk perspektiv og sosiokulturelt perspektiv. Begge disse perspektivene har et fokus på hva som gjør at mennesker kan holde seg friske og hva som gjør at de mestrer. Det sosiokulturelle perspektivet, med Bronfenbrenners økologiske modell, gir et bredt blikk på informantene og brukerne deres hvor systemene som omgir dem også tas med inn fokus. Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at informantene i liten grad opplever at seksualitet er tematisert i utdanningen. De opplever at de i liten grad mottar veiledning på seksuelle tema. På tross av dette viser resultatene at informantene opplever å ha kunnskap om seksualitet og opplever at de tar initiativ til samtaler om seksualitet. Videre viser resultatene at informantene kompenserer for manglende utdanningsbakgrunn med å lese faglitteratur og gå på workshops og kurs. De kompenserer også for manglende veiledning ved å drøfte saker med kolleger. I avslutningen oppsummeres hovedfunnene, konsekvenser av forskningen drøftes og det gis anbefalinger for videre forskning.
The purpose of this master thesis is to examine how family therapists relate to the subject of sexuality in couple- and family therapy. This was studied by distributing an electronic survey to members of the Norwegian Association for Family Therapy (NFFT). Earlier research on this topic has been done in the United States, by Steven Harris and Kelli Wenner Hays who executed a quantitative study among 350 randomly chosen members of the American Association for Family Therapy. Their search showed that knowledge of sexual topics, education in sexuality and received supervision on sexual topics predicts how comfortable the therapist is with sexuality as a topic in therapy. Harris and Hays also discovered that education in sexuality, received supervision on sexual topics, how comfortable the therapist is with sexual topics in therapy and clinical experience with sexual topics predicts how much initative the therapist will take in clinical conversations in sexuality. The theoretical perspectives salutogenic perspective and socio-cultural perspective are used in this thesis. Both these perspectives focuses on what ensures health and coping mechanisms. The socio-cultural perspective, with Bronfenbrenners ecological model, gives a broad perspective on the informants and clients where the systems that surrounds them are also given focus. The main findings from the survey was that the informants experience that sexuality is thematisted to a limited extent in their education. They experience that they receive limited supervision on sexual topics. Despite these findings the informants experience that they have knowledge of sexuality and experience that they initiate conversations about sexuality in therapy. The survey also shows that the informants compensate for the lack of education by reading relevant literature and by attending workshops and courses. They also compensate for the lack of supervision by discussing cases with coworkers. The conclusion summarizes the main findings and the concequences of the research is discussed. Recommendations for further studies is given.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3425