Sammenligning av to undersøkelsesmetoder innen psykomotorisk tradisjon : GFM-52 og DOK

Author(s)

Publication date

2010-02-12

Series/Report no

Fysioterapeuten;22 (2)

Publisher

Norsk fysioterapiforbund

Document type

Abstract

Hensikt: Innen psykomotorisk fysioterapi er det utviklet to relativt like undersøkelsesmetoder: Global Fysioterapi Metode-52 (GFM-52) og Den Omfattende Kroppsundersøkelsen (DOK). Denne studiens hensikt var å sammenligne metodene og dernest undersøke om de skiller like godt mellom friske og pasienter, og mellom ulike pasientgrupper. Design: Deskriptiv og sammenlignende kvantitativ tverrsnittsstudie. Materiale: 132 personer (89 kvinner, 43 menn) med gjennomsnittsalder 38,7 år (SD 12,5) ble undersøkt med henholdsvis GFM-52 og DOK av to fysioterapeuter: 34 friske, 32 med lokaliserte smerteplager, 32 med generaliserte smerter og 34 med psykoser. Metode: Samsvaret av metodenes oppbygning og innhold ble først undersøkt gjennom litteraturbeskrivelser. De inkluderte personene ble undersøkt i tilfeldig rekkefølge, og funn fra hver undersøkelse var ukjent for den andre testeren. For sammenligning av metodenes diskriminerende egenskaper ble Mann-Whitney U-test og Receiver Operating Characteristics Curve brukt. Grenseverdien for statistisk signifikans var satt til ≤ 1 prosent. Resultat: I begge metodene undersøkes domenene Holdning, Respirasjon, Bevegelser og Muskulatur. I GFM-52 inngår undersøkelse av domenet Hud, mens DOK også favner motorisk uro. GFM-52 har 13 subskalaer med 52 enkeltundersøkelser (4 tester i hver subskala), mens DOK har 14 subskalaer og til sammen 112 enkelttester (3-14 tester i hver subskala). Begge metodene har nøye definerte variabler, gradert skåringsskala og store likhetstrekk, men er noe forskjellige i variabelvalg i de ulike subskalaene. I begge metodene hadde friske personer betydelig lavere skår og kroppsfunn med minst avvik fra det ideelle, sammenlignet med pasientgruppene. Konklusjon: Resultatene våre tyder på at det er store likhetstrekk mellom GFM-52 og DOK, men at valg av enkelttester, sammensetning av antall tester i subskalaene og skalering varierer en del. Begge metodene skilte meget bra mellom friske og pasienter, men ikke godt mellom ulike pasientgrupper. Det er grunn til å se nærmere på om metodene kan slås sammen til en ny kroppsundersøkelse, forhåpentligvis med bedre diskriminerende evne.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/633